Norges Bank holder renten uendret

Norges Bank holder styringsrenta uendret på 1,5 prosent. 

Dermed passerer vi 1.000 dager med samme rente innen neste rentemøte.

- Ny informasjon tyder på at inflasjonen og veksten i norsk økonomi utvikler seg om lag som anslått i september. Derfor holdes renta uendret. Samtidig har utviklingen ute og fallet i oljeprisen økt usikkerheten om utsiktene for norsk økonomi, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

«Veksten hos våre handelspartnere er fortsatt moderat, men vekstutsiktene er noe svekket siden Pengepolitisk rapport 3/14. Usikkerheten om utviklingen fremover har økt, særlig i euroområdet», heter det i en pressemelding fra Norges Bank.

«Den forventede renteoppgangen ute er igjen skjøvet ut i tid. Aksjekurser og oljeprisen har falt. Her hjemme er arbeidsledigheten fortsatt stabil. Konsumprisveksten holder seg nær 2,5 prosent. Kronen har svekket seg siden september. Det må ses i sammenheng med fallet i oljeprisen. Samtidig har bankene satt ned renten på boliglån», heter det videre.


(NTB)

EV bilsalg eksplodere i Norge

Nye tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS viser at det ble registrert 1736 nye personbiler med elektrisk drift bare i august. Det gir en rekordhøy markedsandel på 15,2 prosent. Norge har med dette en helt unik elbil-andel i verdensmålestokk.
Hittil i år er registrert 12.499 nye elbiler. Tilsvarende tall på samme tid i fjor var 3206 biler. Det betyr en økning på hele 288 prosent.
Registreringsstatistikken viser at Volkswagen topper statistikken for elbiler i august med suveren margin. Volkswagen solgte og leverte 764 eksemplarer av e-up og e-Golf, og med det er salgstallet så langt i år 3055 elbiler.

Kjøper gjerne elbil

Det er kanskje ikke så rart at elbilsalget her i landet når nye høyder. Avgiftsfritak, fritak fra bompenger og fri ferdsel i kollektivfeltet gjør Norge til et elbilparadis. I en ny undersøkelse har Michelin spurt 1000 respondenter i hvert av de nordiske landene om deres holdninger og kunnskap om dekk og elbil. Her oppgir ca. 1 av 5 nordiske bilister at de nå like gjerne kjøper elbil som bensinbil.

Norge på elbiltoppen

De økonomiske særfordelene i Norge er en sterk motivasjon for å kjøpe elbil, viser Michelin-undersøkelsen. Avgiftsfordelene setter Norge i en særstilling som elbil-land, og Norge er dermed det suverent mest elbilvennlige landet. Norske bilister er like positive til elbil som svenske og danske bilister til sammen, viser undersøkelsen.
 Myndighetene har sagt at elbilens fordeler er fredet til 2017, eller til vi når 50.000 registrerte elbiler på veiene.

Fakta:

• I august ble det registrert 1736 nye personbiler med nullutslipp. Det er 1036 flere (+148,0 %) enn i august 2013. Nullutslippbilene hadde 15,2 % markedsandel blant personbilene i august 2014, mens markedsandelen i august 2013 var 6,0 %. Nullutslippbilene som ble registrert i august 2014 var alle elbiler.
• Det ble bruktimportert 292 personbiler med nullutslipp i august, det er 49 flere (+20,2 %) enn i august 2013.
• Totalt ble det førstegangsregistrert (nye og bruktimporterte) 2028 personbiler med nullutslipp i august, samme tall for august 2013 var 943.

Diskusjon av seksuell legning er ikke et gjeldsproblem

Hver fjerde nordmann vil heller diskutere sin seksuelle legning eller kriminelle fortid med noen i familien enn å fortelle om gjeldsproblemer. 

Det er overraskende å se hvor mange det er som ikke prater med andre om sin økonomiske situasjon, spesielt de som sliter og kunne trenge hjelp og råd for å komme seg ut av situasjonen, sier Rolf Stub, administrerende direktør i Bluestep, til Finansavisen.

En undersøkelse selskapet gjorde nylig viser at en av fire nordmenn heller ville diskutert sin seksuelle legning, at de hadde gjort noe kriminelt eller de hadde mistet jobben til sine nærmeste, enn å fortelle at de ikke var i stand til å betale regningene sine.

Ønsker ikke stå fram

- Det ser ut som at det å ikke ha en økonomi som «er som alle andres» er blitt noe som folk ikke ønsker å stå frem med. Folk ønsker å kunne delta på de samme aktiviteten som andre i sin sosiale gruppe, som familie, venner og kollegaer, og ha de samme tingene, sier Stub til Finansavisen.
Ifølge Stub er det mye skam knyttet til pengeproblemer, og mange er redd for å bli stemplet som naive og dumme. 50 prosent av de forespurte bekymrer seg månedlig for penger, og nesten 10 prosent bekymrer seg daglig.

70 milliarder

Nordmenn skylder nå til sammen 70 milliarder i inkassogjeld, og inkassoselskapene fikk 3,8 millioner nye saker i løpet av årets første seks måneder, ifølge Finanstilsynet.

Stub forklarer at de aller fleste som havner i en økonomisk knipe gjør det på grunn av at de har vært i, eller er i, en situasjon som endrer de vante, trygge rutinene og forutsigbarheten. Det kan være redusert inntekt, samlivsbrudd, sykdomsperioder eller oppussing og renovering som er finansiert med forbrukslån, og som blir mye dyrere enn antatt.


- I tillegg er det helt klart en del mennesker som overforbruker, da ofte ved å ta opp forbrukslån eller andre dyre kreditter, og ikke tar inn over seg at de pengene de låner en dag skal betales tilbake, da ofte med en veldig høy rente, sier han til Finansavisen.

I år, 19 nordmenn døde uten slektninger: Staten arver 3,7 millioner kroner

For dem som ikke har skrevet testament og står uten nær slekt, går all arv til staten.

Så langt i år har 19 personer gitt staten en arveinntekt på 3,7 millioner kroner. Men hvis regjeringen nå får gjennomslag, kan disse pengene havne oss frivillige organisasjoner.

- Som bobestyrer for domstolen ser vi regelmessig at enslige dør uten å etterlate seg testament, og hvor arven tilfaller for eksempel fettere og kusiner. I saker hvor enslige dør, så vil jo jobben bli å finne slektninger. Men uten det, så vil arven gå til staten, sier partner og advokat i Bull & Co, Randi Benedicte Bull til Dagbladet.

Uten slekt og testament

Ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjennomførte for Dagbladet i sommer, skriver bare sju prosent av oss testamente. Ni av ti, 91 prosent, står uten.

De siste sju årene har staten arvet i snitt ni millioner kroner fra norske borgere. Toppen var i 2012 - da arveinntektene nådde hele 23,6 millioner, fordelt på 20 personer.

- Det er overraskende at så få skriver testamente, spesielt for de som ikke har arvinger selv. Står du uten ektefelle, barn eller søsken, så ønsker du kanskje ikke at fjerne slektninger skal arve, og da bør du jo opprette testamente for å unngå det. Det er jo ikke uvanlig i dag at folk sitter på en del midler, og at de da vil opprette testamente for å bestemme hvordan det skal fordeles, sier Bull til Dagbladet.

For arven kan foreles så langt ut som fettere og kusiner.

Slik er arverekkefølgen

Er du enslig og uten testamente, vil arverekkefølgen bli slik: Er du uten barn og ektefelle, vil foreldre arve. Er foreldrene døde, vil søsken arve - og deretter nieser og nevøer. Har du ikke foreldre eller søsken, vil besteforeldre arve. Er de døde, kommer onkler og tanter. Deretter kommer søskenbarn (fettere og kusiner) inn.

Har du ingen slike slektninger, vil arven bli stemplet som herreløs og gitt til staten.

- Vi ser også jevnlig at personer testamenterer bort til organisasjoner. I den eldre generasjonen er det gjerne Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, og gjerne Leger uten grenser hos den yngre. Det er jo litt fint når arv gis til frivillige organisasjoner, for det viser jo at det har vært et engasjement, sier Bull til Dagbladet.

Vil endre loven

Helt siden 1977 har slik herreløs arv gått til staten, men det vil regjeringen nå endre på. I regjeringserklæringen skrev Solberg-regjeringen nemlig at herreløs arv skal gå til frivilligheten, ikke staten.

Et forslag til lovendring, så pengene går til frivillige organisasjoner, har allerede vært ute på høring. Arvelovutvalget konkluderte tidligere i år med at en slik ordning vil medføre for store administrasjonskostnader, fordi det årlige arvebeløpet regnes som lite. Frivillige organisasjoner mener imidlertid at fellesskapet kan nyte godt av de årlige millionene.

Fra 2007 til 2013 fikk staten inn 63 millioner arvekroner.

- Forslaget har fått god oppslutning og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå videre med saken, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen i en mail til Dagbladet.

Nytt i arvelovenI år ble forsvant også arveavgiften, som eksperter mener kan føre til at flere havner i krangel om arv.

Hver fjerde nordmann har opplevd varige familiekonflikter på grunn av arv, viser en undersøkelse fra september i år. Den samme undersøkelsen viser at én av fem har gitt eller planlegger å gi forskudd på arv.

Barnehage leksjoner på lederbonuser

INCENTIVER. Å bestikke barn for å gjøre det bra på eksamen er ikke bare litt smakløst. Det er også meningsløst.

For to uker siden var jeg i taxfreebutikken på Stansted-flyplassen. Mens jeg sto der og prøvde solbriller og lurte på hvorfor mange hadde glass på størrelse med stekepanner, overhørte jeg en samtale ved disken bak meg.
«Han fikk 35 av 35 i både engelsk og matte», sa en kvinne til butikkdamen. «Han vet at når han får full score, får han en belønning. Det er blitt dyrt - han er så smart at han gjør det hvert år!»

Gucci-oppskriften

«Wow, det er en stor belønning», sa butikkmedarbeideren mens hun tok kvinnens betaling for en Gucci-klokke. Gutten, som ikke kan ha vært mer enn 10 år - glante på klokken. Den så enorm ut på den tynne armen hans.
Jeg så på med en blanding av misunnelse og misbilligelse. Å få toppscore på en eksamen er en fremmed opplevelse i vår husholdning. Var klokken en vinneroppskrift?
Jeg liker å tenke at det ikke er slik. Å bestikke barn for å gjøre det bra på eksamen er ikke bare litt smakløst, det er også, sikkert, meningsløst. Selv om barna ikke lar seg motivere av arbeidet i seg selv, håper man at de vil prøve å gjøre det bra, om ikke annet for å holde tritt med Hansen junior eller fordi det er i deres egen, beste interesse.

Urettferdig

Ikke bare er bestikkelser unødvendige, de er også urettferdige. Å belønne noen bare fordi de to Shakespeare-sonettene de tilfeldigvis hadde pugget dukket opp på prøven, er ikke riktig. Og hvis du har flere barn, der noen uten særlig innsats gjør det bra, mens andre sliter for å få mer middels resultater, hvorfor skulle det da bare regne Gucci-klokker over den første gruppen?
Likevel. Historien om gutten i taxfree-butikken, klokken og den skrytende moren satte meg i tvil. Mitt eget motivasjonssystem fungerer åpenbart ikke spesielt godt: Mens jeg skriver dette, holder min sønn på å gi opp å sette seg ned for å pugge før matteeksamen, til tross for overtaling, skjenning og tenners gnissel fra min side.

Hva med arbeidslivet?

Det er litt sent å endre systemet mitt, ettersom han er mitt yngste barn og at hans eksamener - halleluja - snart er over. Men spørsmålet har bredere interesse, ikke bare på skolene, men på kontoret. Prestasjonsbasert lønn er ikke forskjellig fra bestikkelser for eksamensresultater: Vi bestikker sjefer for å maksimere aksjonærenes verdier på samme måte som vi betaler barn for toppkarakterer. Og hvis systemet ikke fungerer for barn, hva er da sannsynligheten for at det lykkes med mer komplekse, aldrende direktører?
Etter litt leting fant jeg forskning som avgjør saken. Universitetet i Birmingham har samlet tusenvis av andre studier, med data fra en million barn fra fattige kår. Konklusjonen er at det faktisk virker å bestikke barn - men bare om det gjøres riktig.
De fant at å betale for topp eksamensresultater var håpløst, fordi barna generelt ikke vet hvordan de skal oppnå dem. I stedet virker bestikkelsene når de gis for små, spesifikke ting, som å komme tidsnok på skolen, lese en bok eller gjøre lekser.

«Alle som har iherdigheten til å krabbe seg opp til styrerommet, har en grotesk oppblåst vilje til å lykkes, og den er mye kraftigere enn en fabrikk full av Gucci-klokker»

Med andre ord: bestikkelsene virker når de ikke gis for resultater, men for innsats. Dette rimer godt med de fleste foreldre og læreres syn, nemlig at belønning av innsats oppmuntrer barn til å prøve hardere, mens belønning av resultater får dem til å føle at det ikke er noe vits i å prøve.
Så moren tok feil. Klokken førte ikke til at hennes sønn briljerte på skolen. Tvert imot, neste år kan hun få et problem i fanget om den lille hjerneboksen bare leverer 34 av 35 poeng.

Gal oppskrift

Studien antyder også at måten vi betaler bonuser til toppledere på, har mangler. Det er ikke noe poeng i å betale toppsjefer for å nå finansielle mål, ettersom det å nå disse målene er langt mer komplisert enn å briljere på eksamen, gitt antallet usikkerhetsfaktorer.
En fersk artikkel i Inc, det amerikanske magasinet for gründere, argumenterer for at den nye visdommen fra klasserommet bør gjøres gjeldende også på arbeidsplassen, slik at skryt og bonuser bare bør gis for innsats. Sjefer bør ikke si «briljant rapport, du er utrolig god!», men «flott jobbet, jeg kan se at du har brukt mye tid på denne!».

Blåser i innsatsen

Denne tilnærmingen kan virke for veldig unge ansatte. Men veteraner er jo ikke som barn. Å belønne direktører for å jobbe sent eller lese briefinger virker ikke helt riktig, spesielt gitt størrelsen på lønningene deres. Og i selskaper, i motsetning til i barnehager, betyr resultatene mye. Hvis jeg eide aksjer i et selskap som raste i verdi, ville jeg ikke vært i nærheten av å finne trøst i at toppsjefen fikk full bonus for god innsats og vilje til å jobbe lange dager.
Moralen er akkurat som jeg har hatt en mistanke om lenge. Toppledere trenger ikke incentiver i det hele tatt. Alle som har iherdigheten til å krabbe seg opp til styrerommet, har en grotesk oppblåst vilje til å lykkes, og den er mye kraftigere enn en fabrikk full av Gucci-klokker.

Unngå å betale svart

Sjekk om firmaet er registert, og be om faktura. 

 

Dinside Vil du hyre inn vaskehjelp eller håndverker uten å gå i samme felle som Fabian Stang, som ikke fulgte lover og regler da han fikk en håndverker til å beise hytta?

Stang innrømmet i forrige uke overfor Dagbladet at han ikke sjekket mannens ansettelsesforhold og arbeidsvilkår eller skrev en kontrakt med ham. Siden mannen ikke var registrert som næringsdrivende, betyr det at Stang etter loven hadde arbeidsgiveransvaret og skulle ha sendt lønns- og trekkoppgave og trukket skatt av beløpet han betalte håndverkeren.

Her ser hvordan du kan unngå å bruke svart arbeidskraft, både om du skal hyre inn en privatperson til en mindre jobb i hjemmet, eller et firma til en større håndverkerjobb.

Hvitt firma?

Vil du gjøre ditt for å unngå bruk av et firma som jobber svart, bør du aller først sjekke om virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Dette gjør du ved å søke opp navnet på firmaet eller firmaets organisasjonsnummer på

Organisasjonsnummeret finner du eventuelt på Brønnøysundregisterets nettsider.

- Dersom virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret gir det en pekepinn på at det er en seriøs aktør, men det er ingen garanti, sier Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten til Dinside.

Husk kontrakt

Når du så har valgt firma, er neste steg å skrive kontrakt. Da står du sterkere i reklamasjons- og klagesaker, og unngår overraskelser som i dette tilfellet, hvor regningen fra håndverkeren ble tre ganger dyrere enn avtalt.

Skatteetaten anbefaler å be om en faktura for arbeidet, slik at du har en bekreftelse på hva du betaler for.

Til slutt, og åpenbart nok, bør du unngå å betale for jobben kontant.

- Når man betaler for tjenester via bank, blir det vanskeligere for tjenesteyteren å unndra skatter og avgifter. For kjøper innebærer det en større trygghet og redusert risiko, sier Holter.

Småjobber under 6.000 kroner?

Trenger du hjelp til å passe barna, en liten snekkerjobb av en bekjent eller noen til å klippe plenen mens du er på ferie?

Fra og med 2014 kan man betale en privatperson opptil 6.000 kroner moms- og skattefritt.

Kravene er følgende:
• Arbeidet må skje i hjemmet, på bilen eller hytta.
• Du må betale som privatperson, utgiften kan altså ikke føres på et firma.
• Du avtaler direkte med den som jobber for deg.
• Den som jobber for deg kan ikke ha firma i samme bransje.

Når du hyrer inn en privatperson, fyller du ut en oppgjørsblankett for private arbeidsgivere. Her kan du lese mer om utfylling og innsending av skjemaet.

 

Sterk vekst for SAS - Rekord passasjerer satt

SAS fraktet 2,6 millioner passasjerer i august.

 

 SAS Gruppen melder at selskapets regulære passasjertrafikk (RPK) økte 6,3 prosent i august 2014 i forhold til samme måned året før.

Tallene ble positivt påvirket av nye ruter og høyere kabinfaktor, skriver SAS i en pressemelding fredag.

Den største trafikkøkningen kom på de intra-skandinaviske og europeiske rutene, med en vekst på om lag 10 prosent.

Totalt fraktet SAS 2,6 millioner passasjerer, opp 9,1 prosent. Det er ny august-rekord for selskapet.

- For andre måned på rad valgte rekordmange passasjerer å fly med SAS. Det viser at vårt fokus på en smidig og behagelig reise, sammen med et attraktivt EuroBonus-program, får bra respons i markedet. Inn mot høsten jobber vi videre med å ytterligere forbedre vår konkurransekraft, både gjennom økt effektivitet og fortsatte produktforbedringer, sier SAS-sjef Rickard Gustafson i en kommentar.

Kapasiteten (ASK - antall setekilometer) steg med 3,2 prosent, mens kabinfaktoren økte med 2,4 prosentpoeng til 82,9 prosent.

Den valutajusterte yielden (inntekt per flydd setekilometer) falt 11,8 prosent i juli 2014, uten at SAS oppgir tallene i kroner og øre.

Yield-fallet ble negativt påvirket av en endring i SAS' EuroBonus-program.

De sterke tallene kommer en dag etter at NHH-professor Victor D. Norman slaktet SAS, og spådde dets undergang. Fredag la Norman seg imidlertid paddeflat, og beklaget overfor SAS