Her vil du legge til 25 000 tonn asfalt

- Hektisk, krevende og spennende, sier prosjektleder Tony Helles i Stangeland Maskin AS.

I løpet av åtte døgn skal hovedentreprenør Stangeland Maskin AS reasfaltere hovedrullebanen ved Stavanger lufthavn Sola. Det betyr mellom 50 og 70 arbeidere på hvert skift.
- Vi jobber 24 timer i døgnet. Asfalteringsarbeidet skal være gjort i løpet av åtte døgn, sier prosjektleder Helles.

God planlegging

For to uker siden reasfalterte Stangeland Maskin deler av øst-vest-banen ved flyplassen. Nå er det selve hovedbanen, nord-sør-banen, som står for tur.
- Totalt snakker vi om 230.000 kvadratmeter. Bare på hovedrullebanen går det nok med 25.000 tonn asfalt. Mellom 15 og 20 lastebiler kjører asfalt til flyplassen kontinuerlig. Her har vi tre asfaltutleggere og en rekke annet utstyr, sier Helles.
Han har brukt god tid på å planlegge arbeidet.
- Ikke minst fordi dette skal gjøres så raskt har det vært viktig med god planlegging. En forsinkelse på bare én time kan føre til store utfordringer. Her er det lite rom for avvik, sier prosjektlederen.

Trafikk som normalt

Mens Stangeland Maskin AS jobber på hovedrullebanen, letter og lander flyene på øst-vest-banen.
- Dersom en krisesituasjon skulle oppstå, som for eksempel en nødlanding, har vi fått beskjed om å evakuere hovedrullebanen, sier Helles.
Før selve reasfalteringsarbeidet startet tirsdag 10. juni, ble det skiftet ut lys og kummer ved hovedrullebanen.
- Dette arbeidet ble gjort på kveld- og nattetid. Etter hvert skift ble rullebanen rengjort og åpnet for flytrafikk. Nå er imidlertid rullebanen stengt slik at vi kan jobbe uten stopp i åtte døgn, sier prosjektlederen.
 

 

Drosjesjåfører i Europa protesterer mot mobile app

Det ventes trafikkaos i London, Paris og andre europeiske storbyer når flere tusen drosjesjåfører onsdag protesterer mot taxi-appen Uber.

 

 

I ettermiddag skal 12.000 drosjesjåfører sørge for at trafikken stanser i gatene rundt Trafalgar Square i London. Lignende aksjoner finner sted i Paris, Berlin, Roma og andre europeiske storbyer.

Appene til det amerikanske selskapet Uber brukes til å bestille drosjeturer fra private sjåfører. De profesjonelle drosjesjåførene mener systemet strider mot lover og regler.

- Uber gjør et bevisst valg når de ikke respekterer regelverket. I tillegg er de et selskap med store økonomiske muskler, sier Serge Metz, sjefen for G7-drosjene i Frankrike.

Transport for London (TfL), som driver kollektivtilbudet i den britiske hovedstaden, har bedt Storbritannias høyesterett om å slå fast hvorvidt Uber er lovlig. De har likevel liten sympati for drosjesjåførenes markering.

- De planlegger en meningsløs hindring for Londons innbyggere. Dette er et juridisk spørsmål som rettsvesenet må avgjøre, sier TfLs sjef for transport på vei, Garrett Emmerson.

(NTB)
 

Stokke trekker quilt

Designet for å festes foran vognåpningen med knapper - samtidig som eksperter advarer mot slik bruk.

Stokke informerer i dag på sine Facebooksider og hjemmesider at de trekker produktet «Stokke blanket» tilbake fra butikkhyllene og nettsidene sine.
Årsaken er kritikken den norske leverandøren av barnemøbler og utstyr har fått fra småbarnsforeldre på Facebook de siste dagene, da teppet – som frem til i dag har vært solgt som tilbehør til Stokke Xplory-vognen – er designet blant annet for å dekke hele vognåpningen, for å beskytte barnet mot skarpt sollys og surt vær.
Teppet kommer med knapper slik at det kan festes i kalesjen på vognen.
På den gamle emballasjen til produktet, som fortsatt har vært til salgs i flere butikker frem til i dag, illustreres bruken med bilder av en Stokke-vogn hvor teppet dekker vognåpningen.
Dette står i skarp kontrast til eksperters anbefalinger om at babyer trenger luft når de sover, og at barnevogner absolutt ikke bør tildekkes.

Reaksjoner på Facebook

Småbarnsforeldre på Facebook har beskyldt Stokke for å fremme en holdning om at det er greit og ufarlig å dekke til vognen.
Tønsbergs blad skrev før helgen en sak om hvor varmt det faktisk blir inni vognen når åpningen dekkes til med et helseteppe.
Etter bare ti minutter i sola på formiddagen, steg temperaturen fra 20 til 30 grader inni vognen.
Eksperter og helsesøstre har ved flere anledninger gått ut og advart mot trenden med teppe foran barnevogna for at babyen skal sove eller for å skjerme mot sola.
Torleiv Ole Rognum, rettsmedisiner og professor ved Rettsmedisinsk institutt, har tidligere uttalt til Foreldre.no at sammen med andre faktorer som for eksempel forkjølelse eller varme, kan tildekkingen øke risikoen for krybbedød.

- Gammel emballasje

Dette er også grunnen til at forbrukerne har reagert såpass sterkt på produktet, ifølge Kristin Stormanger, kategorisjef i Stokke.
- Etter at det ble mye fokus på risikoen knyttet til tildekking av barnevognåpningen, endret vi emballasjen. Det er nå to år siden, så det er en god stund siden vi valgte å vise teppet brukt på denne måten. Det er beklagelig at det fortsatt er gamle produkter ute i butikkene, med bilde av teppet brukt foran åpningen på vogna. Disse sørger vi nå for å fjerne før vi eventuelt legger teppet ut for salg igjen.
Teppet, som er i 100 prosent bomull, er designet for ulik bruk, og er ikke bare til å henge foran vogna. Knappene er også ment som en hjelp for å hindre teppet å falle ut, når babyen har det over seg. Men nå ønsker Stokke å være enda tydeligere på anbefalte bruksområder, ifølge Stormanger.
Foreldre må slutte og tenke at barn fryser så mye lettere enn voksne, og derfor trenger ekstra klær. Trine Giving Kalstad, Landsforeningen uventet barnedød
- Det at teppet kan festes så ikke babyen sparker det på bakken, har vi fått positiv feedback på. Men som leverandør av barneutstyr ønsker vi å gjøre det vi kan for å bidra til sikker bruk av vårt utstyr, og har derfor valgt å fjerne teppet fra butikkene.

- Bruken kunne misforstås

Det var barneutstyrskjeden Babyshop som var først ute med å fjerne teppet fra sine butikkhyller før helgen.
- Dette produktet ble villedende, siden det var tilpasset åpningen på barnevognen, og på grunn av illustrasjonsbildet på forpakningen. Derfor var det ikke noe vanskelig for oss å ta beslutingen om å fjerne teppet fra våre butikker, selv om det har mange andre gode bruksområder, sier innkjøpssjef i Babyshop, Solfrid Børve Figenschou til foreldre.no.
Figenschou understreker at de ansatte i Babyshop alltid informerer barnevognskjøpere om at vognåpningen ikke skal dekkes til. Hun mener likevel det var en risiko med feilbruk av Stokkes teppe, på grunn av bildet på emballasjen.
- Vi ønsker å ha fokus på å gi barn en trygg og god start på livet, og her kunne bruken misforstås, sier hun til foreldre.no.

Kan gi overoppheting

Overoppheting er en av de tre viktigste risikofaktorene for uventet spedabarnsdød, ved siden av å sove i mageleie, røyking og CO2-opphopning.
I tillegg til at tildekking med teppe øker risikoen for overoppheting, blir det også dårligere utlufting og dermed dårligere pusteforhold for babyen.
- Foreldre har en idé om at det må være mørkt for at barnet skal sove, men det er stor fare for overoppheting når åpningen dekkes til. Selv et helseteppe gjør det for varmt, forteller fagsjef Trine Giving Kalstad i Landsforeningen uventet barnedød til foreldre.no.
Det at Stokke trekker tilbake sitt barnevognsteppe, sender således et tydelig signal om at foreldre bør unngå å gjøre dette, mener Kalstad.
- Ser folk bilde av vognen med teppet foran, er det større fare for at de vil bruke teppet på den måten. Så det er bra at Stokke har forstått konsekvensene av dette. I sommervarmen er det viktig å huske på at barna ikke må ha på seg for mye klær. Barn trenger ikke mye mer tøy enn det du selv har på deg.
På varme dager bør foreldre kjenne med hånd i nakken eller på magen til barnet, at det ikke er for varmt eller klamt.
- Babyer bør ikke ha på lue i vogna om sommern, for eksempel, siden overskuddsvarmen går ut gjennom hodet. Teppet foran åpningen bør aldri brukes, sier Kalstad.
Les også:
Glemmer barna i glovarme biler
Små barn skader seg mest
Breanna (17) oppdaget at hun hadde 15 halvsøsken
 
Det at Stokke trekker tilbake sitt barnevognsteppe, sender således et tydelig signal om at foreldre bør unngå å gjøre dette, mener Kalstad.
Landsforeningen uventet barnedød har tidligere sendt e-post til Stokke for å advare mot faren ved dette produktet, men ikke fått svar.
- Ser folk bilde av vognen med teppet foran, er det større fare for at de vil bruke teppet på den måten. Så det er bra at teppet nå trekkes fra markedet.
Hun mener at foreldre må slutte og tenke at barn fryser så mye lettere enn voksne, og derfor trenger ekstra klær, selv på varme dager.
- Barn trenger ikke så mye mer tøy enn det du selv har på deg, sier Kalstad.
Er det varmt, bør foreldre kjenne med hånd i nakken eller på magen til barnet, at det ikke er for varmt eller klamt.
- Babyer bør ikke ha på lue i vogna, for eksempel, siden overskuddsvarmen går ut gjennom hodet. Teppet foran åpningen bør aldri brukes, sier Kalstad.
Artikkelen er skrevet av og publisert på Klikk.no

I løpet av de ti årene av alle de som kommer til sykehuset for å få full genetisk testing

Forskere mener vi står ovenfor en revolusjon i helsevesenet. Med full gentest kan du finne ut om du kommer til å få kreft, om du blir overvektig eller om du er disponert for hjertelidelser – og mange vil få medisin spesialtilpasset seg selv.

Man snakker nærmest om en revolusjon i helsevesenet, sier en av Norges eksperter på genetikk, Torunn Fiskerstrand. Hun er overlege og postdoktor ved Universitetet i Bergen og leder Norsk forening for medisinsk genetikk.

Hun er sikker på at det innen ti til femten år vil bli standard prosedyre i norsk helsevesen at pasienter som kommer inn på sykehus får alle genene sine undersøkt gjennom en såkalt genomsekvensering, en test som sjekker hele ditt arvemateriale.
- Dette fordi det blir billigere og enklere å undersøke alle genene våre på en gang, enn å undersøke ett gen om gangen, sier Fiskerstrand.
Det tror også Dag Undlien, professor i genetikk ved Universitetet i Oslo.
- Vi ser at gentester blir stadig vanligere i helsevesenet. Dette vil trolig først tas i bruk for sjeldne, arvelige sykdommer. Deretter for kreft og andre folkesykdommer, men dette ligger noe lenger frem i tid, spår han.

Begge er enige om at inntoget av gentester vil være et stort fremskritt for dem som allerede er syke.
- Det vil gi bedre diagnostikk og bedre behandling. Og alle er enige om at det er et utrolig nyttig verktøy for forskning, sier Fiskerstrand.

Gentestet som spedbarn

Therese Bruusgaard Greve (12) er det første barnet i verden som har fått skreddersydd behandling for sin diabetes. Som toåring kunne hun bytte ut sprøyter med medisin.

Nå tar jeg tar bare en pille, og så er jeg ferdig med det, sier Therese.

Som nyfødt var hun liten og utilpass. Hun ble lagt inn på sykehus med det de trodde var omgangssyke, men seks uker gammel fikk hun påvist diabetes. Legene ved Haukeland oppdaget tidlig at Therese ikke hadde de vanlige tegnene på diabetes 1. Hun ble derfor forsket på med en rekke gentester.

Mutasjon

Der ble det oppdaget at hun hadde en ny type genfeil (mutasjon) som forhindrer normal produksjon av insulin.  Denne mutasjonen var knyttet til en faktor som en kjent diabetesmedisin virker på. Legene ved Haukeland bestemte seg for å teste medisinen i pilleform kunne brukes i stedet for sprøyter da hun var to år gammel.
Som første barn i verden prøvde hun ut medisinen, som vanligvis blir brukt av eldre diabetikere. Og pillene virket og er i dag standard behandling for alle barn med denne genfeilen, sier professor og overlege Pål R. Njølstad ved Haukeland sykehus.
Det er tilfeller som Therese sitt som gjør at Torunn Fiskerstrand mener full gentest vil gi mange bedre og mer effektiv behandling i helsevesenet.
- Ved å undersøke genene kan vi finne medisin og behandling som er mye mer tilpasset den enkelte, slik Njølstad gjorde i Thereses tilfelle, sier Fiskerstrand.

Ubeskrivelig glad

Moren Camille Bruusgaard Greve glemmer aldri den kvelden professor Njølstad ringte og fortalte at han hadde funnet årsaken til at Therese hadde diabetes, og at dette kunne bety at hun kunne behandles med tabletter.
- Det var en glede som er helt ubeskrivelig. I dag lever Therese som alle andre barn, hun slipper insulinpumpen som tilfører kroppen insulin. Det var ikke bare lett å ha et barn som alltid må være koblet til en pumpe, forteller moren.

Ny teknologi

Årsaken til at ekspertene nå tror at full gentest vil bli stadig mer vanlig i helsevesenet er at prisen på å få det gjort har gått kraftig ned.
- Den første kartleggingen av et menneskelig genom kostet 2.8 milliarder dollar da det ble igangsatt for 25 år siden, i dag koster det i underkant av 1000 dollar. Og prisen har nok ikke flatet helt ut ennå, sier Dag Undlien.


Han understreker at det ikke er prisen på selve testingen som er den viktigste, men hva det koster å tolke alle dataene man får ut.
Fiskerstrand forteller at gentester i nær fremtid vil kunne gi hurtigere svar enn mange andre tidkrevende undersøkelser.
- Full gentest vil gjøre at man kan hente ut all informasjon som ligger i genene våre. Alt fra risiko for alvorlige, sjeldne, arvelige sykdommer med tilhørende prognoser, til lavrisikovarianter som gir en lett øket risiko for å få folkesykdommer, forklarer Fiskerstrand. (se fakta)
Professor Dag Undlien er trolig første nordmann med total oversikt over alle sine gener på en iPad. Hadde du turt det samme?

Kan bli dyrt

Fiskerstrand tror den nye genteknologien kan føre til økte kostnader for helsevesenet, men først og fremst dersom et stort antall friske mennesker tester seg, eventuelt privat, og krever oppfølging for sykdommer de har risiko for å få.
Hun tror det vil dukke opp et kobbel av private aktører som vil tilby gentesting.
- At friske mennesker på grunn av nysgjerrighet skal få vite alt om sitt genom må være greit. Samtidig kan det ikke være det offentlige helsevesenet som skal betale for det hvis de i utgangspunktet er friske. Og hvis de skal ha en fullstendig tolkning så kan heller ikke dét være helsevesenets oppgave, det vil bli for omfattende og altfor dyrt, samtidig som det medfører en fare for sykeliggjøring av befolkningen, sier Fiskerstrand.

Vil påvirke livskvalitet

Hun understreker at det vil være mange alvorlige sykdommer man kan få vite om som det ikke er mulig å gjøre noe for å forhindre at kommer.
- Spørsmålet er da hvilken verdi det vil ha for enkeltpersoner å vite om dem. Det vil potensielt kun gi en dårligere livskvalitet, sier Fiskerstrand.

Noe kan forebygges

- Risiko for visse typer tarmkreft kan vi også finne ved gentest. Får man påvist en slik genfeil, kan man gå til koloskopi annethvert år, og fjerne ethvert forstadium til kreft, og dermed redusere kreftrisikoen betydelig.
- Ved slike funn vil nok de fleste gjerne vite om det, siden gevinsten er stor i form av redusert risiko, sier Fiskerstrand.

Vanskelig å tolke

Både Fiskerstrand og Dag Undlien sier en av hovedutfordringene med inntoget av genomsekvensering er at det vil kreve massive ressurser til tolkning av gendata.
- Vi finner også mange genvarianter hvor vi ikke kan vite sikkert om de gir risiko for sykdom eller ikke. Dette skaper frustrasjon for legene som ønsker å gi sine pasienter sikre svar. Både de og pasientene trenger etter min mening opplæring i hvordan man skal forholde seg til gentester og genetisk risiko, sier Fiskerstrand.

Haster å ruste opp miljøene

Et eget utvalg nedsatt av helse- og omsorgsdepartementet jobber i disse dager med en utredning for persontilpasset medisin i helsevesenet.
De skal levere sin innstilling etter sommeren, og leder for styringsgruppen, John Torgils Vaage, er heller ikke i tvil om at ny teknologien for gentesting vil føre til en revolusjon i helsevesenet.
- I løpet av noen år forventer vi at dette vil gi store forandringer for pasientbehandlingen, sier Vaage.
Han sier teknologien allerede er i bruk, spesielt i forskningsøyemed, men at det nå haster å ruste opp helsevesenet til å håndtere dette når den nye teknologiene skyller over oss med full fart om bare få år.

Forslag til løsninger

Vaage maner til edruelighet og sier de nå jobber med å finne forslag til løsninger på de store utfordringene som vil komme:

• som hvordan systemer for analyse og tolkning av gentestene skal organiseres
• hvordan dette skal koordineres på tvers av helseforetak
• hvordan utdanne helsepersonell
• hvordan hjelpe pasienter og befolkningen for øvrig til å forstå hvordan de skal forholde seg til all denne nye informasjonen.

- Men hovedpoenget er at vi er sikre på at dette vil kunne gi en mer finmasket diagnostikk med økt potensial for bedre behandling for pasientene.
- Blir det ikke veldig dyrt?
- Jo, dette kan tenkes å generere ekstrakostnader for helsevesenet blant annet fordi det vil kreve nye ressurser både å utføre de nye undersøkelsene og å følge opp vis- à- vis pasienter og befolkningen for øvrig. Det vil blant annet oppstå behov for veiledning og vurdering av forebyggende tiltak i forhold påvist risiko for ulike sykdommer.
Han mener samtidig det kan tenkes å spare helsevesenet for en rekke kostnader fordi man kan gi en mer målrettet behandling.

- Det haster å ruste opp helsevesenet

Et eget utvalg nedsatt av helse- og omsorgsdepartementet jobber i disse dager med en utredning for persontilpasset medisin i helsevesenet.
De skal levere sin innstilling etter sommeren, og leder for styringsgruppen, John Torgils Vaage, er heller ikke i tvil om at ny teknologien for gentesting vil føre til en revolusjon i helsevesenet.
- I løpet av noen år forventer vi at dette vil gi store forandringer for pasientbehandlingen, sier Vaage.
Han sier teknologien allerede er i bruk, spesielt i forskningsøyemed, men at det nå haster å ruste opp helsevesenet til å håndtere dette når den nye teknologiene skyller over oss med full fart om bare få år.
Forslag til løsninger
Vaage maner til edruelighet og sier de nå jobber med å finne forslag til løsninger på de store utfordringene som vil komme:

• som hvordan systemer for analyse og tolkning av gentestene skal organiseres
• hvordan dette skal koordineres på tvers av helseforetak
• hvordan utdanne helsepersonell
• hvordan hjelpe pasienter og befolkningen for øvrig til å forstå hvordan de skal forholde seg til all denne nye informasjonen.

- Men hovedpoenget er at vi er sikre på at dette vil kunne gi en mer finmasket diagnostikk med økt potensial for bedre behandling for pasientene.
- Blir det ikke veldig dyrt?
- Jo, dette kan tenkes å generere ekstrakostnader for helsevesenet blant annet fordi det vil kreve nye ressurser både å utføre de nye undersøkelsene og å følge opp vis-à-vis pasienter og befolkningen for øvrig. Det vil blant annet oppstå behov for veiledning og vurdering av forebyggende tiltak i forhold påvist risiko for ulike sykdommer.
Han mener samtidig det kan tenkes å spare helsevesenet for en rekke kostnader fordi man kan gi en mer målrettet behandling.

Bystyret Bergen kollaps

Ap, Høgre og FrP har blitt einige, men i bybaneavtalen er det fleire punkt KrF nektar å gå med på. Det betyr at det kan gå mot byrådskrise i Bergen.
 

 

Høgre, Ap og Frp la i ettermiddag fram avtalen dei har inngått om bybanetraseen til Åsane.
Problemet er at det er fleire punkt i avtalen KrF seier dei nektar å gå med på.
KrF har allereie sett ein byråd gå av i saka, og no er spørsmålet om dei vel å trekke seg frå byrådssamarbeidet i sin heilskap.

– Alvorleg for samarbeidet

– Dette er ein svært alvorleg situasjon for samarbeidet, vi hadde ein avtale med Høgre og FrP og vi er veldig overraska over at dei no har blitt einige med Ap om noko vi ikkje kan stå inne for, seier Marita Moltu.
Kan dette føre til byrådskrise?
- No ligg ballen hos Høgre og FrP. Dei må gå ut og seie kva dei har blitt einige med Arbeiderpartiet om. Vi står fast bestemt på at vi hadde ein avtale, seier Moltu.

Dette er KrF ueinige i

Det KrF ikkje kan akseptere er at det i avtalen mellom H, AP og Frp, ligg inne at dersom Kjøttbasaren ikkje kan realiserast, skal ein utelukke alternativet over Bryggen.
H, Ap og FrP ønskjer også å ta inn alternativet som går på forlenging av Fløyfjellstunnelen, noko KrF heller ikkje vil gå med på.

– Dei bør kunne akseptere det

– Dette synest eg KrF bør kunne akseptere, seier gruppeleiar i Høgre, Dag Skansen.
Under pressebriefen sa Skansen også at dei punkta KrF er ueinige i, er for små til å bryte eit politisk samarbeid i byrådet.
– Målet med avtalen var å skape eit breiast mogeleg fleirtal, seier Skansen.
 

 

Stolt-Nielsen forstår om KrF trekk seg

– Eg skjønar at KrF synest samarbeidsklimaet i byrådet er svært krevjande, seier byrådsleiar Ragnhild Stolt-Nielsen i Høgre.
Torsdag førre vekke blei avtalen mellom byrådspartia lagt fram. Allereie då følte KrF at dei hadde inngått vanskelege kompromiss i saka.
– Om KrF føler at det blir vanskeleg å halde fram i byrådet skjøner eg det. KrF ser det nok slik at vi hadde lagt fram ein avtale alle byrådspartia kunne vere einige i, seier Stolt-Nielsen til NRK.
– Kva vil du som byrådsleiar gjere for å rydde opp i denne situasjonen?
– Eg vil følgje saka fram til bystyret si behandling, og så må vi då finne ut korleis det er best å handtere denne saka, seier Stolt-Nielsen.

 

Miss Thailand støttet kuppet - mister krone

– Jeg er så sint på alle disse onde aktivistene. De burde henrettes, skrev Thailands misse-dronning Weluree Ditsayabut (22) på sin Facebook-side mens demonstrasjonene raste i Bangkok. Nå har en storm i sosiale medier tvunget henne til å gi tiaraen videre.
 

Det er bare en måned siden Weluree Ditsayabut (22) vant Thailands mest prestisjefulle missekåring. Etter planen skulle hun representere hjemlandet i den internasjonale Miss Universe-finalen senere i år.
Men det var før hun tok side i den opprivende politiske striden i Thailand som kulminerte i militærkuppet den 22. mai.

– Jeg blir så sint på alle disse onde aktivistene, skrev Weluree med henvisning til rødskjortene, som støttet den nå avsatte Shinawatra-regjeringen.
– De burde henrettes alle sammen, fortsatte hun.

Storm i sosiale medier

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i flere uker har Weluree blitt hetset på sosiale medier. Enkelte har også rettet skytset mot hennes utseende, og ment at hun var for tykk for konkurransen, noe som skal ha falt familien ekstra tungt for brystet. «Du ser ut som en vandrende øltønne», var en av kommentarene på en side opprettet mot Miss Universe-kandidaten på Facebook.

Familien var lykkelig da jeg vant, men etter all kritikken vi har fått er de ikke så lykkelige lenger, sier hun til storavisen Bangkok Post.
– Jeg forstår at jeg er en offentlig person, men å se min egen mor så ulykkelig, det kan jeg ikke bære.
På en følelsesladet pressekonferanse på Hotell Renaissance i Bangkok igår kunngjorde hun at misse-eventyret, for hennes del, er over:
– Jeg har bestemt meg for å ofre min status som Miss Universe Thailand, fortalte hun mens tårene rant.
Det er fortsatt uklart om kandidat nummer 2 i konkurransen, Pimbongkod Chankaew, kan overta Welurees plass. Nylig har det dukket opp bilder på internett der hun kysser en mann, noe som er i strid med regelverket.
– I fremtiden blir vi nødt til å granske bakgrunnen til kandidatene langt grundigere, og også gå gjennom alle deres uttalelser i sosiale medier, sier Pranome Thavarej i Miss Universe Thailand.

Fastlåst konflikt endte i kupp

Thailand har vært låst i en bitter strid mellom de såkalte gul- og rødskjortene i nesten ti år. Rødskjortene støtter Shinawatra-klanen som har vunnet hvert eneste valg i Thailand siden 2001, og som har stor støtte i de nordlige og sørøstlige provinsene. Gulskjortene består av Bangkoks middel- og overklasse og deres støttespillere i den thailandske hæren, som anklager Shinawatra-familien for å være fullstendig korrupte.

28 mennesker døde i opptøyene frem mot kuppet 22. mai. Men nå har den betente politiske striden også splittet sin første missekonkurranse.

 

 

Tidligere direktør for International Cooperation anklaget for å bruke penger for selskapene selv

I dag starter rettssaken mot en tidligere Coop-direktør på Helgeland. Han står tiltalt for grov økonomisk utroskap og for å ha brukt over en million kroner av selskapets penger på seg selv.
 

 

Opprullingen av saken startet på nyåret i 2012, da et stort oppbud av sivile og uniformerte politibiler deltok i razziaen mot den tidligere Coop-direktøren på Helgeland.
Coop-direktøren ble avskjediget og politiets etterforsking endte med tiltale for grov utroskap.
Mannen i 40-årene erkjenner ikke straffskyld, ifølge hans forsvarer, Asbjørn Krantz.
– Min klient nekter straffskyld, og bestrider innholdet i tiltalen. Han mener at både en del av innfallsvinklene fra politiet, både under etterforskningen og i påtalemyndighetens vurdering, er preget av feil og uriktige faktiske forhold. Dette får bevisførselen i retten avdekke, sier Krantz til NRK.no.
Den tidligere direktøren i Coop Helgeland står nå tiltalt for å ha brukt av bedriftens penger til seg selv. Ifølge tiltalen skal han blant annet ha brukt over 130.000 kroner fra bedriftens kredittkort på reiser til Barcelona, København og Düsseldorf.

Bil og motorsykkel

 

Ifølge tiltalen skal han også ha kjøpt en BMW X5 til over 900.000 kroner og en Harley Davidson motorsykkel til over 150.000 kroner på Coop Helgelands regning. Men forsvarsadvokaten sier at det ikke er sikkert at dette var ulovlig.
– Er det ulovlig å gi seg selv en kreditt på 120.000-130.000 kroner? Er en driftsbil ulovlig, spør Krantz.
Krantz avviser at hans klient har vært lemfeldig med Coop Helgeland sine penger.
– Nei, det er ikke det denne saken handler om. Det er mer det at han har vært rotete i en del av dokumentasjonen sin. Jeg er forbauset over styret, som framstår som lite orientert om det de gjennom dokumentasjon skal ha blitt informert om, sier Krantz. 

Kona også tiltalt

Også kona står tiltalt or grov økonomisk utroskap etter at hun fakturerte Coop Helgeland for 100.000 kroner for regnskapstjenester. Ifølge statsadvokaten var det hennes ektemann som godkjente utbetalingen, men at Coop Helgeland aldri mottok noen slike tjenester.
Krantz, som også er konas forsvarer, sier hans klienter ser alvorlig på tiltalen.
– Å være tiltalt for grov utroskap mot en bedrift er alvorlig. Etter mange år som advokat har gjort meg opp noen tanker rundt økonomiske forbrytelser. Det er nesten verre å begå en økonomisk forbrytelse mot en bedrift i materialistiske Norge enn å ødelegge andres menneskers liv gjennom en voldshandling eller drap. Blir man dømt for økonomisk utroskap, er straffen omfattende, sier Krantz til NRK.no.

– Omfattende etterforskning

Ifølge aktor i saken, statsadvokat Thor Erik Høiskar sier det har vært en omfattende etterforskning, men mener påtalemyndigheten har en god sak.
– Det er en stor og komplisert sak. Når vi har tatt ut tiltale, er det fordi vi er overbevist om at vi kan få saken fram til domfellelse, sier han til NRK.no.
Rettssaken som skal vare i to uker går i Rana tingrett.