ads

Friday, July 1, 2016

Dette er risikabelt i auto deler

Du får snobbe-SUV-en billig. Ikke helt uten grunn.



Benny Christensen er Brooms bilekspert. I "Spør Benny"-seksjonen på broom.no svarer han på alt som har med bil å gjøre.
Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:
Hei Benny, jeg har alltid drømt om å eie en Range Rover Sport og har nå kommet i en situasjon hvor jeg må skaffe meg egen bil. Har nemlig hatt firmabilordning noen år. Behovet mitt er en SUV, helst med stor trekkkapasitet da jeg kjører en del med flere hester og til og fra hytte på fjellet.
Til saken: Er en 2006/07-modell noe du kan anbefale, eller er det mange og alvorlige feil som gjør at jeg bør holde meg unna disse bilene? Jeg er utrolig svak for designet til disse engelske bilene. Er det noen spesielle årsmodeller som er dårligere enn andre? Takker for svar på forhånd!

Benny svarer:

La med si det med en gang: Jeg forstår hva du tenker på her. Jeg har nemlig selv kjent på dette begjæret og flere ganger tenkt på å kjøpe en selv.
Jeg er nok noe over middels glad i engelske biler, enten det er Range Rover, Jaguar eller andre spennende og eksklusive merker derfra. Bilene har "noe" ved seg, som jeg faller for. Kall det gjerne sjel, karisma, tradisjoner – jeg vet ikke helt hva det er selv.
Men på både godt og vondt så er jeg en ganske rasjonell og sindig person. Det har derfor så langt kun blitt med drømmen. Kanskje er det også like greit.
Range Rover Sport har falt ganske friskt i pris, og problemet består slett ikke i å kjøpe en slik bil. De billigste koster nå ned mot 200.000 kroner. Ikke ille pris det, for en skikkelig snobbete SUV!
Problemet kommer om noe går i stykker. Og det gjør det gjerne på engelske biler. Også Range Rover, som ofte er å finne godt ned på nederste halvdel på listen over SUV-ene folk er mest fornøyde med.


Disse bilene har rett og slett noe ujevn kvalitet, for å si det på den diplomatiske måten...
På en nylig utført undersøkelse i England over 100 biler kundene var mest fornøyde med, havnet Range Rover Sport på 96. plass...
Både lang reparasjonstid, dyre deler, ikke altfor gjennomtenkte konstruksjoner og friske timepriser er ofte en dårlig kombinasjon for oss normale lønnsmottagere.
Jeg skal ikke fraråde deg å kjøpe en slik bil, men utfordre deg i å tenke nøye gjennom først. Det handler i stor grad om forventninger og å forstå hva man kjøper. Rett og slett skjønne at dette eierskaper er litt annerledes enn det å ha en Toyota Yaris.
Det handler også om å ha såpass solid økonomi at man ikke blir liggende søvnløs om nettene om det kommer uventet påkost på 15-, 20-, eller 30.000 kroner på bilen.
Å lete opp en fin bil, gjerne med en entusiastisk eier, med komplett service og reparasjonshistorikk, er et "must". Det samme er en grundig sjekk før kjøp.
Min teori er at biler med V8-bensinmotor, uten kompressor, og diesel V8-eren er de beste motorene her. Men de er sjeldne i Norge. Veldig mange av bilene her hjemme har 2,7-liters V6-diesel. Det er dessverre ikke den beste motoren.

Elektriske problemer er en gjenganger. Sjekk nøye at alt virker. Topplokk og dieselpumper er ikke av beste kvalitet. Turbohavari forekommer litt for ofte. Feil på luftfjæringen er ikke uvanlig. Ofte er det selve kompressoren som er klønete plassert under bilen ved reservehjulet. Radiatoren er ikke billig – men dårlig, og kan ofte lekke. Feil med front-differensialen forekommer – hør etter knakelyder. Vibrasjoner fra forstillingen er vanlig.
Vær obs på dieselbiler som er/har vært chiptrimmet og som er hardt kjørt. De "spiser" topplokk og ofte er ikke automatgirkassa glad i det økte momentet heller.
Det er som du skjønner såpass mye som kan gå galt at dette er risikosport.
Men fy feite for en herlig bil når alt fungerer som det skal! Bra drag i motoren, uovertruffen komfort og mye utstyr – så er man fortsatt litt "King of the road" selv om alderen har satt sine spor på første generasjon av denne bilen.
Jeg vil anbefale deg å finne en så ny bil som mulig. Kanskje helst en bil etter faceliften i 2009. For de ble stadig oppgradert og forbedret under livsløpet. Men noe rasjonelt og fornuftig bilkjøp blir den nok aldri.

Plastposer forbud innført i Frankrike

Kunder i franske butikker må fra og med i dag finne noe annet enn plastposer for å få med seg varer hjem fra butikken.

Det skjer etter at Frankrike i dag innfører et forbud mot plastposer som er tynnere enn 0,05 millimeter, såkalt lette plastbæreposer.
Plastpose-forbudet er en av flere nye lover som trer i kraft i Frankrike i dag, 1. juli.
Andre nye lover og regler er blant annet at biler som er eldre enn 20 år blir forbudt å kjøre i Paris og det blir enklere for unge å få prevensjon.
Det er miljøvernminister Ségolène Royal som har drevet gjennom forbudet mot plastposer.
På sin twitterkonto har Royal lagt ut en illustrasjon som forklarer problemet med forurensing som skyldes plastposer.

– Bruk bestemors handlekurv


Le Parisien gir leserne råd om hvordan de skal få med seg varene hjem nå som forbudet er innført.
– Finn frem handlekurven eller stråkurven til bestemor, skriver avisen som legger til at de mer elegante kan bruke det avisen kaller «le tote bag».
Butikkene kommer også til å selge poser, enten i papir eller laget av nedbrytbart materiale som poteter eller mais.
Et av kravene til de nye posene er at de skal begynne å råtne opp ved en temperatur på 26 grader.

100 milliarder poser i året

Den franske forbudet er en del av EUs kamp mot bruk av plastposer.
EU-anslag viser at det hvert år brukes rundt 100 milliarder plastposer innen de 28 medlemslandene, skriver plastforum.
Av de 100 milliardene ender mer enn åtte milliarder opp som søppel. Det tar flere hundre år før plastposene brytes ned og blir borte.
Et fransk medlem at EU-parlamentet, sosialisten Gilles Parneaux, sier ifølge EurActive at bare i Frankrike «blir 5000 kilometer kyststripe forurenset av 122 millioner plastposer».
Frankrike blir det andre EU-landet, etter Italia, som innfører et forbud mot lette plastposer. Ellers i verden har Kina, India og flere land i Afrika også innført poseforbud.

Tykkere poser i Norge

Plastposene som er vanlige i Norge er tykkere enn de som brukes ellers i Europa og blir derfor i større utstrekning brukt flere ganger.
I en rapport fra 2008 konkluderte Statens forurensningstilsyn med at plastposer var et lite miljøproblem i Norge.
Under forhandlingene om statsbudsjettet for 2015 ble regjeringspartiene enige med Venstre og KrF om å innføre en miljøavgift på bæreposer.
Avgiften skulle være på kroner 1,50 per pose, men innføringen av avgiften ble først utsatt og deretter avlyst.