Spar penger når du handler

Med 365Privat kan du betale når det passer deg.

Når du handler med 365Privat, betaler du ikke med en gang. Alle transaksjoner sendes på faktura den 15. hver måned, med forfall den 30. i hver måned, unntatt februar som har forfall den 28.

Best i test

Kortet er helt gratis å bruke hvis det brukes til varekjøp. Betaler du fakturaen på forfall er det ingen merkostnader. Dette er en av grunnene til at kortet er blitt kåret best i test for den disiplinerte bruker hele ni ganger.
Dagbladet, VG, Dine penger og Nettavisen har testet kredittkortene på markedet, og er enige om at 365Privat er best til varekjøp.

Cashback

Konseptet er enkelt og genialt: hver gang du bruker kortet når du kjøper varer i en bensinstasjon, kles- eller skobutikk, får du 3.65 prosent av kjøpesummen tilbakeført til deg på kortet.
Rabatten gjelder i hele verden. Maksimal utbetalt cashback er 2000 kroner de siste 12 månedene.

Trenger du mer tid?

Ønsker du å nedbetale over lengre tid, kan du lese mer om betingelsene og se prislisten.

Nå børsnotering sentre - John Fredriksen Treasure

Entra går på børs fredag. John Fredriksens har sikret seg aksjer for milliardbeløp. 

Det statlige eiendomsselskapet Entra ASA går på børs fredag.

Selskapet meldte 14. oktober at de endret indikativt kursintervall for sin børsnotering til 63-65 kroner per aksje, fra tidligere 61-72 kroner aksjen.

Nå er det klart at noteringskursen blir 65 kroner.

Entra vil utstede 41.538.461 nye aksjer i forbindelse med børsnoteringen. Bruttoprovenyet blir dermed på 2,7 milliarder kroner.

Staten vil selge sin post på 21,2 prosent i Entra, tilsvarende 38.929.766 aksjer, og rundt 90 prosent av aksjene som ble tilbudt går til institusjonelle investorer, 9,8 prosent til private, samt 0,2 prosent til ansatte.

Entra regner med å ha rundt 6.000 aksjonærer etter børsnoteringen. En av dem er John Fredriksen.

Milliardærens Geveran Trading Co. Ltd. har sikret seg 18.350.000 aksjer i Entra ASA i forbindelse med børsnoteringen.

Det tilsvarer en andel på 9,99 prosent av selskapet. Tatt IPO-kursen på 65 kroner per aksje i betraktning, betyr det at Fredriksen har lagt 1,2 milliarder kroner på bordet.

 

Fusjonen mellom Yara og CF Industries til ingenting

Det blir ikke noe av gigantfusjonen mellom to av de store gjødselprodusentene i verden. 

Yara International og CF Industries i Deerfield, Illinois, har ifølge en børsmelding fra sistnevnte avsluttet samtalene om en mulig fusjon. Sammen kunne de blitt nest størst i verden innen produksjon av kunstgjødsel.

Takker for samtalene
Konsernsjef Tony Will  i CF Industries takker ledelsen og styret i Yara for deres samarbeid og profesjonalitet.

- Jeg vil takke lederteamet og styret i Yara for deres samarbeid og profesjonalitet gjennom diskusjonene, sier han.

- Selv om vi identifiserte meget betydelige operasjonelle synergier ble vi til slutt ikke enige om betingelsene for en transaksjon som var i tråd med kravene til alle våre aksjonærer, legger han til.

CF Industries kom samtidig med en melding om at det vil utbetale et utbytte på 1,5 dollar per aksje 28. november til alle aksjonærer med aksjer i selskapet per 14. november.

Har kostet Yara to toppsjefer

Fusjonsforhandlingene har kostet Yara dyrt. Da nyheten om en mulig fusjon ble kjent trakk Svein Richard Brandtzæg sin oppsigelse i Norsk Hydro. Han skulle overta overta sjefsstolen i Yara, men angret seg.

- Grunnlaget har endret seg. Jeg er derfor ikke bundet lenger av avtalen med Yara, uttalte han til TDN Finans, og viste til samtalene med CF Industries. Han ble tilsynelatende klappet inn igjen i Hydro.

- Jeg har konkludert med at de mest spennende og givende utfordringene finnes nettopp her i Hydro. Hydros kommersielle og operasjonelle posisjon, sammen med den beste arbeidsstokken i aluminiumindustrien, gir grunnlag for en fremtid som jeg ønsker å være en del av. Jeg hører hjemme i Hydro, og aluminium er mitt førstevalg, uttalte Brandtzæg.

I Yara var stemningen en annen.

- Et samlet styre beklager Svein Richard Brandtzægs avgjørelse, men tar beslutningen til etterretning. Jørgen Ole Haslestad fortsetter som konsernsjef inntil videre, men styret vil umiddelbart gjenoppta prosessen med å identifisere hans etterfølger, sier Yaras styreleder Leif Teksum.

Men det skulle ikke gå mange dagene før også Haslestad måtte takke for seg.

- Yaras styre har konkludert med at Haslestad ikke er den rette til å lede selskapet fremover, blant annet i lys av fusjonssamtalene med CF Industries. Haslestad ville ikke ha en rolle i et eventuelt fusjonert selskap, uttalte styreleder Leif Teksum, styreleder i Yara, og utnevnte Torgeir Kvidal til konstituert konsernsjef med virkning fra 7. oktober 2014.

Mange kan spare 20.000 i året på avholdenhet

Tør du sjekke hvor mye du bruker? 

Trenger du litt ekstra motivasjon for å slutte med tobakken? Da kan det kanskje være greit å se, svart på hvitt, hva nikotinen faktisk koster deg i året.

Denne uken gjennomførte Helsedirektoratet den store sluttedagen, hvor målet var å få dagligrøykere og snusere til å gjøre et slutteforsøk.

Så mye bruker du i året

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse for 2012 røyker dagligrøykende nordmenn i snitt 12 sigaretter per dag. Dette utgjør 84 sigaretter i uka, i overkant av fire tjuepakninger.

Eller 4.380 sigaretter årlig. Her snakker vi noen sigaretter til sammen, men har du noen gang regnet på hva dette faktisk koster deg i kroner og øre?

Vi har regnet det ut for deg. Røyker du som gjennomsnittet, koster det deg hele 19.170 kroner i året.

Er det derimot snakk om en tjuepakning om dagen, kommer du opp i 32.850 kroner i året.

Røyker du mer eller mindre enn tallene over, anbefaler vi at du prøver Dinsides sløsekalkulator, for å se hva ditt sigarettforbruk koster deg i året.

Sløsekalkulatoren forteller også deg som snuser hva ditt årlige snusforbruk kommer på totalt. Her kan du se hvordan du kan fylle BSU-kontoen om du slutter å bruke snus.

Hjelp å få

Trenger du mer enn tall for å stumpe røyken, tilbyr Helsedirektoratet blant annet en egen app for å gjøre det enklere å slutte, nærmere bestemt Slutta-appen.

Helsedirektoratet har også en egen røyketelefon hvor de gir gratis oppfølging. På Facebook-sida Slutta - din røyeslutt, kan du dessuten dele erfaringer med andre som også er i gang med røykeslutt.

Norges Bank holder renten uendret

Norges Bank holder styringsrenta uendret på 1,5 prosent. 

Dermed passerer vi 1.000 dager med samme rente innen neste rentemøte.

- Ny informasjon tyder på at inflasjonen og veksten i norsk økonomi utvikler seg om lag som anslått i september. Derfor holdes renta uendret. Samtidig har utviklingen ute og fallet i oljeprisen økt usikkerheten om utsiktene for norsk økonomi, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

«Veksten hos våre handelspartnere er fortsatt moderat, men vekstutsiktene er noe svekket siden Pengepolitisk rapport 3/14. Usikkerheten om utviklingen fremover har økt, særlig i euroområdet», heter det i en pressemelding fra Norges Bank.

«Den forventede renteoppgangen ute er igjen skjøvet ut i tid. Aksjekurser og oljeprisen har falt. Her hjemme er arbeidsledigheten fortsatt stabil. Konsumprisveksten holder seg nær 2,5 prosent. Kronen har svekket seg siden september. Det må ses i sammenheng med fallet i oljeprisen. Samtidig har bankene satt ned renten på boliglån», heter det videre.


(NTB)

EV bilsalg eksplodere i Norge

Nye tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS viser at det ble registrert 1736 nye personbiler med elektrisk drift bare i august. Det gir en rekordhøy markedsandel på 15,2 prosent. Norge har med dette en helt unik elbil-andel i verdensmålestokk.
Hittil i år er registrert 12.499 nye elbiler. Tilsvarende tall på samme tid i fjor var 3206 biler. Det betyr en økning på hele 288 prosent.
Registreringsstatistikken viser at Volkswagen topper statistikken for elbiler i august med suveren margin. Volkswagen solgte og leverte 764 eksemplarer av e-up og e-Golf, og med det er salgstallet så langt i år 3055 elbiler.

Kjøper gjerne elbil

Det er kanskje ikke så rart at elbilsalget her i landet når nye høyder. Avgiftsfritak, fritak fra bompenger og fri ferdsel i kollektivfeltet gjør Norge til et elbilparadis. I en ny undersøkelse har Michelin spurt 1000 respondenter i hvert av de nordiske landene om deres holdninger og kunnskap om dekk og elbil. Her oppgir ca. 1 av 5 nordiske bilister at de nå like gjerne kjøper elbil som bensinbil.

Norge på elbiltoppen

De økonomiske særfordelene i Norge er en sterk motivasjon for å kjøpe elbil, viser Michelin-undersøkelsen. Avgiftsfordelene setter Norge i en særstilling som elbil-land, og Norge er dermed det suverent mest elbilvennlige landet. Norske bilister er like positive til elbil som svenske og danske bilister til sammen, viser undersøkelsen.
 Myndighetene har sagt at elbilens fordeler er fredet til 2017, eller til vi når 50.000 registrerte elbiler på veiene.

Fakta:

• I august ble det registrert 1736 nye personbiler med nullutslipp. Det er 1036 flere (+148,0 %) enn i august 2013. Nullutslippbilene hadde 15,2 % markedsandel blant personbilene i august 2014, mens markedsandelen i august 2013 var 6,0 %. Nullutslippbilene som ble registrert i august 2014 var alle elbiler.
• Det ble bruktimportert 292 personbiler med nullutslipp i august, det er 49 flere (+20,2 %) enn i august 2013.
• Totalt ble det førstegangsregistrert (nye og bruktimporterte) 2028 personbiler med nullutslipp i august, samme tall for august 2013 var 943.

Diskusjon av seksuell legning er ikke et gjeldsproblem

Hver fjerde nordmann vil heller diskutere sin seksuelle legning eller kriminelle fortid med noen i familien enn å fortelle om gjeldsproblemer. 

Det er overraskende å se hvor mange det er som ikke prater med andre om sin økonomiske situasjon, spesielt de som sliter og kunne trenge hjelp og råd for å komme seg ut av situasjonen, sier Rolf Stub, administrerende direktør i Bluestep, til Finansavisen.

En undersøkelse selskapet gjorde nylig viser at en av fire nordmenn heller ville diskutert sin seksuelle legning, at de hadde gjort noe kriminelt eller de hadde mistet jobben til sine nærmeste, enn å fortelle at de ikke var i stand til å betale regningene sine.

Ønsker ikke stå fram

- Det ser ut som at det å ikke ha en økonomi som «er som alle andres» er blitt noe som folk ikke ønsker å stå frem med. Folk ønsker å kunne delta på de samme aktiviteten som andre i sin sosiale gruppe, som familie, venner og kollegaer, og ha de samme tingene, sier Stub til Finansavisen.
Ifølge Stub er det mye skam knyttet til pengeproblemer, og mange er redd for å bli stemplet som naive og dumme. 50 prosent av de forespurte bekymrer seg månedlig for penger, og nesten 10 prosent bekymrer seg daglig.

70 milliarder

Nordmenn skylder nå til sammen 70 milliarder i inkassogjeld, og inkassoselskapene fikk 3,8 millioner nye saker i løpet av årets første seks måneder, ifølge Finanstilsynet.

Stub forklarer at de aller fleste som havner i en økonomisk knipe gjør det på grunn av at de har vært i, eller er i, en situasjon som endrer de vante, trygge rutinene og forutsigbarheten. Det kan være redusert inntekt, samlivsbrudd, sykdomsperioder eller oppussing og renovering som er finansiert med forbrukslån, og som blir mye dyrere enn antatt.


- I tillegg er det helt klart en del mennesker som overforbruker, da ofte ved å ta opp forbrukslån eller andre dyre kreditter, og ikke tar inn over seg at de pengene de låner en dag skal betales tilbake, da ofte med en veldig høy rente, sier han til Finansavisen.

I år, 19 nordmenn døde uten slektninger: Staten arver 3,7 millioner kroner

For dem som ikke har skrevet testament og står uten nær slekt, går all arv til staten.

Så langt i år har 19 personer gitt staten en arveinntekt på 3,7 millioner kroner. Men hvis regjeringen nå får gjennomslag, kan disse pengene havne oss frivillige organisasjoner.

- Som bobestyrer for domstolen ser vi regelmessig at enslige dør uten å etterlate seg testament, og hvor arven tilfaller for eksempel fettere og kusiner. I saker hvor enslige dør, så vil jo jobben bli å finne slektninger. Men uten det, så vil arven gå til staten, sier partner og advokat i Bull & Co, Randi Benedicte Bull til Dagbladet.

Uten slekt og testament

Ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjennomførte for Dagbladet i sommer, skriver bare sju prosent av oss testamente. Ni av ti, 91 prosent, står uten.

De siste sju årene har staten arvet i snitt ni millioner kroner fra norske borgere. Toppen var i 2012 - da arveinntektene nådde hele 23,6 millioner, fordelt på 20 personer.

- Det er overraskende at så få skriver testamente, spesielt for de som ikke har arvinger selv. Står du uten ektefelle, barn eller søsken, så ønsker du kanskje ikke at fjerne slektninger skal arve, og da bør du jo opprette testamente for å unngå det. Det er jo ikke uvanlig i dag at folk sitter på en del midler, og at de da vil opprette testamente for å bestemme hvordan det skal fordeles, sier Bull til Dagbladet.

For arven kan foreles så langt ut som fettere og kusiner.

Slik er arverekkefølgen

Er du enslig og uten testamente, vil arverekkefølgen bli slik: Er du uten barn og ektefelle, vil foreldre arve. Er foreldrene døde, vil søsken arve - og deretter nieser og nevøer. Har du ikke foreldre eller søsken, vil besteforeldre arve. Er de døde, kommer onkler og tanter. Deretter kommer søskenbarn (fettere og kusiner) inn.

Har du ingen slike slektninger, vil arven bli stemplet som herreløs og gitt til staten.

- Vi ser også jevnlig at personer testamenterer bort til organisasjoner. I den eldre generasjonen er det gjerne Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, og gjerne Leger uten grenser hos den yngre. Det er jo litt fint når arv gis til frivillige organisasjoner, for det viser jo at det har vært et engasjement, sier Bull til Dagbladet.

Vil endre loven

Helt siden 1977 har slik herreløs arv gått til staten, men det vil regjeringen nå endre på. I regjeringserklæringen skrev Solberg-regjeringen nemlig at herreløs arv skal gå til frivilligheten, ikke staten.

Et forslag til lovendring, så pengene går til frivillige organisasjoner, har allerede vært ute på høring. Arvelovutvalget konkluderte tidligere i år med at en slik ordning vil medføre for store administrasjonskostnader, fordi det årlige arvebeløpet regnes som lite. Frivillige organisasjoner mener imidlertid at fellesskapet kan nyte godt av de årlige millionene.

Fra 2007 til 2013 fikk staten inn 63 millioner arvekroner.

- Forslaget har fått god oppslutning og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå videre med saken, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen i en mail til Dagbladet.

Nytt i arvelovenI år ble forsvant også arveavgiften, som eksperter mener kan føre til at flere havner i krangel om arv.

Hver fjerde nordmann har opplevd varige familiekonflikter på grunn av arv, viser en undersøkelse fra september i år. Den samme undersøkelsen viser at én av fem har gitt eller planlegger å gi forskudd på arv.