For 25 år siden var de arbeidsledige ingeniører. Nå er russiske hackere fryktet og beryktet.

Russiske hackere har blitt en global maktfaktor. Nå har de utløst en storpolitisk konflikt.

Russiske hackere har lenge vært fryktet og beryktet. De beskyldes for å ha stjålet mange titalls milliarder og brutt seg inn i de mest bevoktede systemer. Mange mener de er verdens beste. Nå har de tatt steget helt inn i storpolitikkens maktkorridorer.

Da USAs president Barack Obama torsdag utviste 35 russiske diplomater, var det som en reaksjon på russiske hackeres aktivitet i året som gikk. Ifølge amerikanske myndigheter er de ansvarlige for å ha brutt seg inn i eposter tilhørende Det demokratiske partiet, og forsøk på å manipulere valget.

Dermed er bevegelsen som startet med arbeidsledige ingeniører for 25 år siden, blitt en internasjonal maktfaktor ingen lenger kan ignorere.

DNB-sjef advarer mot usunn vekst i forbrukslån

DNB-sjef Rune Bjerke sier veksten i forbrukslån har vært for høy de siste årene og vil ha strengere regler. Samtidig har DNB 30 prosent av markedet for kredittkort, skriver Dagens Næringsliv.

Konsernsjef i DNB Rune Bjerke sier han er bekymret for økningen i nordmenns forbruksgjeld. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Kinesisk marinefartøy beslagla amerikansk drone. Trump: – La Kina beholde den

Først skrøt Trump av at han hadde fikset drone-krisa. Nå sier han at Kina kan beholde drona.
(Dagbladet): Amerikanske myndigheter reagerte kraftig da et kinesisk marinefartøy tok beslag i en amerikansk undervannsdrone torsdag.

Det amerikanske forsvarsdepartementet sendte fredag en formell protest til myndighetene i Beijing, der de krevde at forskningsdronen blir utlevert så fort som mulig, meldte The New York Times fredag.

Trump var også raskt ute med å kritisere Kina. I en Twitter-melding lørdag skrev han at «Kina har stjålet en forskningsdrone fra USAs marine i internasjonalt farvann. De dro den opp av vannet og tok den med til Kina i en handling uten sidestykke».

Etter at kinesiske myndigheter lørdag lovet at de vil levere tilbake dronen gikk Jason Miller, talsmann for Trumps overgangsteam, ut og hyllet USAs påtroppende president for å ha løst situasjonen: «Donald Trump får det til», skrev han på Twitter.

Noen timer seinere gikk imidlertid Trump nok en gang ut på Twitter. Denne gang hadde han åpenbart ombestemt seg:

«Vi bør fortelle Kina at vi ikke vil ha tilbake undervannsdronen som de stjal. La dem beholde den!», tvitret Trump lørdag.

- Overdramatiserer

Trump har så langt ikke uttalt seg om situasjonen, utover meldingene på Twitter

Kinesiske myndigheter beskylder imidlertid USA for å «overdramatisere» situasjonen.

- Amerikanernes forsøk på å hausse opp dette er upassende og lite hjelpsomt i forsøket på å få en rask løsning på problemet, sa det kinesiske forsvarsdepartementet i en uttalelse lørdag.

Det amerikanske forsvarsdepartementet hevder dronen var i internasjonalt farvann da den ble beslaglagt.

Situasjonen i Sør-Kina-havet har blitt stadig mer tilspisset de siste årene ettersom både Kina og flere andre land, deriblant Filippinene og Vietnam, har gjort krav på deler av farvannene, skriver NTB.

Pris hopp hengende på bensin og diesel

Stigende oljepris gjør at bensin- og dieselprisen kan bli opptil 1 krone dyrere for literen neste år, spår ekspert. Det kommer på toppen av avgiftsøkningen i statsbudsjettet

– Råoljeprisen stiger, og dette vil føre til at bensin og diesel vil bli dyrere, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Market.

Siden januar har råoljeprisen doblet seg og ligger på 55 kroner fatet.

Prisveksten har særlig skutt fatt etter at oljekartellet OPEC for første gang på åtte år den 30 november fattet en beslutning om å kutte oljeproduksjonen.

Også land utenfor OPEC har fulgt opp med reduksjon for å bidra til å stabilisere markedet. Det har siden 2015 vært for mange land som produserer for mye olje i forhold til etterspørselen.

Saltvedt og andre oljeeksperter spår at oljeprisen vil fortsette å stige.

Dyrere å reise

Det er gode nyheter for oljeselskaper og for den norske stat, men dårlige nyheter for folk som kjører biler med drivstoff basert på fossilt brensel.

Stigende oljepris slår direkte ut på både diesel- og bensinprisene.

– Bensinen kan fort bli en krone dyrere literen på grunn av det som nå skjer i oljemarkedet, sier Saltvedt.

Det vil ikke bare koste mer penger å bruke bil. Prishoppet vil slå ut i høyere flypriser, og det vil bli mer kostbart å kjøre båt.

Bortkastet nesten krise

Budsjettkaoset hvor regjeringen og støttepartiene hadde store problemer med å enes om bilpakke og bensinavgift på 15 øre literen fremstår derfor litt spesielt, fremhever Saltvedt.

– Det er råoljeprisen som avgjør bensinprisen. To uker med nesten regjeringskrise på grunn av en liten økning i bensinprisene kan virke ganske bortkastet når markedet selv gir et mye raskere og større hopp i bensinprisen med den endringen som nå skjer, sier Saltvedt.

– Det er interessant å se regjeringen i to uker diskuterte en bensinavgift på 15 øre. Det er lommerusk i forhold til den prisstigningen vi ser på råolje, sier Saltvedt

Bilistene NRK treffer, er ikke glade for at bensinprisene vil stige.

– Jeg er avhengig av å kjøre bil i jobben og er bevisst på å fylle bensin på tidspunkt hvor prisene er lavere, som mandag morgen, sier Ståle Botten.

Andre tilpasser bilkjøringen etter avgiftsøkning og prishopp.

– Vi tar den økningen i prisene som kommer. Vi prøver å bruke bilen minst mulig og bruker i stedet den ekstra elbilen mer der det er mulig, sier Geir Udnæs.

Liten vits å hamstre drivstoff før nyttår. Gisle og Siri betaler gjerne mer i avgift.

Til tross for at det kommer en avgiftsøkning fra nyttår, vil ikke dette gi noen rekordpris på hverken bensin eller diesel her i landet. Gisle Kverndokk skulle gjerne hatt dyrere bensin og ny regjering.

Hadde man lagt på de avgiftene som kommer fra nyttår på toppen av dagens bensin- og dieselpris, ville det fortsatt vært langt fra prisnivået prisen lå jevnt på fra 2012 til 2015 og i fjor sommer.

– Jeg synes det skal være dyrt som bare det. Jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg fyller. Det er bare å legge på avgifter, sier Gisle Kverndokk.

– Jeg kjører ikke så ofte og er opptatt av miljøet, så jeg er villig til å betale de avgiftene som kommer, svarer Siri Blaser.

De er begge mandag ettermiddag på Cirkle K-stasjonen ved Alexander Kiellands plass i Oslo. At bil- og drivstoffavgifter har vært sentral i en regjeringskrise, har de fått med seg.

– Jeg er skuffet over regjeringen, og hadde håpet at krisen skulle ført til at vi hadde blitt kvitt Erna, Siv og hele gjengen, sier Kverndokk.

Trenger ikke å øke

Når de to fyller bensin fra nyttår, vil 15 øre av det de betaler for literen gå til statskassen.

Saken fortsetter under annonsen.

UNGE VIL IKKE BLI LEDERE

Unge arbeidstakere jobber hardt og er ivrige etter å lære. Men nesten ingen av dem vil lede, viser ny undersøkelse.

Svært få unge drømmer om å komme på toppen av næringskjeden i arbeidslivet. Bare 5 prosent ønsker å eie sitt eget selskap, bare 2 prosent ønsker å lede andre, og kun en prosent setter toppleder som sitt øverste karrieremål. Det viser en undersøkelse ManpowerGroup har gjennomført blant 500 unge arbeidstagere i Norge – såkalte «millennials» født mellom 1980 og 2000.

– De vil gjerne jobbe med flinke mennesker, men ønsker ikke å være ledere selv. Det er bra at mange vil bli spesialister, men vi behøver gode ledere også i årene som kommer, sier konsernsjef i ManpowerGroup Maalfrid Brath.

Bytter gjerne jobb for å lære mer

Undersøkelsen bekrefter at «millennials» er opptatt av læring og utvikling, men de foretrekker å utvikle individuelle ferdigheter heller enn ledelsesferdigheter.

– De er ikke fremmed for å skifte jobb mot høyere lønn eller mer læring og utvikling. 83 prosent av de spurte er villige til å bytte jobb mot samme lønn, men mer læring, sier Brath.

Undersøkelsen er en del av en internasjonal rapport med 11 000 respondenter. Sammenlignet med andre land, har norske «millennials» langt mindre lyst til å lede.

Blant mannlige, norske «millennials» har én av ti lyst til å bli leder. På verdensbasis er tallet én av fire. Blant kvinnene er forskjellen enda større. Mens 18 prosent av kvinner på verdensbasis ønsker å bli ledere, ønsker bare 5 prosent av norske kvinner det samme.

– Skal norske ledere være best mulig, må vi løfte frem de beste lederne uavhengig av kjønn. At det er så store forskjeller mellom kjønnene på dette spørsmålet antyder en stor utfordring fremover, sier Maalfrid Brath.

Velger penger fremfor «purpose»

Dagens unge arbeidstakere blir ofte beskrevet som annerledes. De skal være mer opptatt av samfunnsbidrag, verdier og formål, og mindre opptatt av lønn eller lysten til å gjøre karriere. Likevel velger de penger fremfor «purpose» når de vurderer å bytte jobb.

– Unge mennesker, og for så vidt de fleste av oss, vil gjerne gjøre noe samfunnsnyttig. Samtidig er det tøft for unge i dag å betale boliglån, studielån og andre kostnader. Når realitetene melder seg med full kraft, kommer gode gjerninger i annen rekke, sier Brath.

På spørsmål om hvorfor de kunne tenke seg å bytte jobb, svarer 37 prosent av unge arbeidstakere at lønnen er for lav og 29 prosent at de ikke har mulighet til forfremmelse. Bare 11 prosent sier årsaken er at de ikke deler visjonen og verdiene til selskapet.

Om Millennials-undersøkelsen

Innen 2020 vil «millennials», de som er født mellom 1980 og 2000, utgjøre 35 % av verdens samlede arbeidsstyrke. For å kartlegge deres karrieremål og tanker om arbeidslivet har ManpowerGroup gjennomført en spørreundersøkelse blant 11 000 «millennials» i 25 land verden over. I Norge deltok 500 unge arbeidstakere i undersøkelsen, som ble gjennomført i 2. kvartal 2016.

Jensen: - brukte slør provokasjon

Siv Jensen trur kvinner som brukar nikab gjer det for å provosere. Og nei, du får ikkje jobb hjå ho heller om du møter opp i det heildekkande plagget.

– Eg meiner vi må kunne sjå folk i ansiktet når vi jobbar saman, seier Jensen.
Alleiere før regjeringa sin integreringskonferanse tysdag klinka innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til på si Facebook-side:

– Skapar utryggleik

På spørsmål om bruk av nikab provoserer, svarar Frp-leiaren:
– Eg trur dei som vel å bruke det, ynskjer å provosere. Eg ville finne det smartare å heller bruke tid og krefter på å tilpasse seg det norske samfunnet, som ein har fått anledning til å busetje seg i. Ein må vere villeg til å bidra til å la seg integrere.
– Kunne du tenkt deg at Noreg var eit nikabfritt-samfunn?
– Det er eit klesplagg som undertrykker kvinner og som skapar utryggleik fordi vi ikkje ser kven som er inne i klesplagget.

Framstegspartiet har lenge gått inn for forbud mot det ansiktsdekkande plagget, og grasrota reagerte med sinne då VG slo opp «Frp-Sylvi: Nei til nasjonalt niqab-forbod i skulen» i midten av september. Frp hadde tapt kampen internt i regjering, men Høgre måtte gje etter då også Ap pressa på.
Enden på visa vart at regjeringa gjekk inn for eit nasjonalt regelverk mot nikab på skular, universitet og høgskular.

Nikab som ungdomsopprør

Religionshistorikar Kari Vogt, som har gjeve ut fleire bøker om islam, meiner eit slikt forbod kan virke mot sin hensikt.
– Eit eksplisitt forbod vert lett ei oppmuntring til å bruke niqab. Dersom ei kvinne med nikab må avslutte eit studium ved universitet eller høgskule, betalar ho ein høg pris. Men det må vere hennar val. Dei aller fleste tilpassar seg dersom dei vert bedne om det på ein sivilisert måte.
– Jensen seier nikab vert brukt for å provosere. Har ho rett i det?
– Både óg. Noko av dette kjem nok som fylgje av eit ungdomsopprør. Det ligg ein kulturkritikk i det. Dei reagerer mot ei rekke ting i europeisk- og vestleg kultur. Det er ikkje heilt galt å sei at det er for å provosere, men det er heilt sikkert også andre nyansar i det.

Ifylgje Vogt er det umogleg å sei kor mange som brukar nikab i Noreg i dag. Men omfanget er uansett lite. Stort sett vert plagget brukt av kvinner som er påverka av salafisme, ein sterk konservativ trusretning innan islam.
– Plagget er upraktisk og lite sosialt. Når Erna Solberg seier at ho ikkje vil tilsetje nokon som brukar nikab, så er det meget forståeleg. Ein kommuniserer ikkje godt med eit menneske i nikab, seier ho.

- Den internasjonale komiteen av Røde Kors ikke får fem prosent av meg!

På søndag sender Røde Kors ut tusenvis av bøssebærere for å be om penger til TV-aksjonen. Samtidig har de tre milliarder kroner i banken. Christian Tybring-Gjedde (Frp) er mektig provosert.

Årst TV-aksjon på NRK er anslått å ville innbringe nye 230 millioner kroner til Norges Røde Kors.
Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, sier at han ble svært overrasket over å lese i Finansavisen hvor mye penger Norges Røde Kors har på bok.

– Dette er penger som er samlet inn fra det norske folk og skattebetalerne, og under dekke av at det skal hjelpe fattige og syke mennesker. Og så gjør Røde Kors ikke det, men bruker bare avkastningen. Det er ikke å tråd med intensjonen til giverne, sa Tybring-Gjedde.

Venter på større krise?

Programleder i Dagsnytt 18, Anders Magnus, viste til at FN har bedt om 70 milliarder til krisen i Syria: – Kunne dere ikke bidratt med noe fra fondet der, spurte han.
– Ja, uten tvil. Vi bruker hvert år 90 millioner av avkastningen. Fondet gir oss fleksibilitet så vi kan respondere raskt i fremtidige krisesituasjoner, sa Mjærum.
– Så dere venter på en enda større krise?
– Vi har et ansvar for å kunne være beredt til å hjelpe, også i fremtiden, sa Mjærum.

– Dere får ikke 5 øre av meg!

Tybring-Gjedde viste til at Norges Røde Kors får 1,6 milliarder kroner over statsbudsjettet til å hjelpe, og at den pengestrømmen neppe tørker inn. Han mener fondet er urimelig stort.
– Krisen i Syria og Irak er faktisk den verste krisen siden andre verdenskrig. Men dere sitter med tre milliarder kroner på bok. Og på søndag skal dere ut og be om 250 millioner kroner til.
– Dette provoserer meg så voldsomt, at mens folk dør, så bruker dere ikke av formuen. Dette er helt urimelig. Dere får ikke 5 øre av meg så lenge dere ikke bruker av pengene som er saltet ned i Norge!

Dette er risikabelt i auto deler

Du får snobbe-SUV-en billig. Ikke helt uten grunn.

Benny Christensen er Brooms bilekspert. I "Spør Benny"-seksjonen på broom.no svarer han på alt som har med bil å gjøre.

Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:

Hei Benny, jeg har alltid drømt om å eie en Range Rover Sport og har nå kommet i en situasjon hvor jeg må skaffe meg egen bil. Har nemlig hatt firmabilordning noen år. Behovet mitt er en SUV, helst med stor trekkkapasitet da jeg kjører en del med flere hester og til og fra hytte på fjellet.

Til saken: Er en 2006/07-modell noe du kan anbefale, eller er det mange og alvorlige feil som gjør at jeg bør holde meg unna disse bilene? Jeg er utrolig svak for designet til disse engelske bilene. Er det noen spesielle årsmodeller som er dårligere enn andre? Takker for svar på forhånd!

Benny svarer:

La med si det med en gang: Jeg forstår hva du tenker på her. Jeg har nemlig selv kjent på dette begjæret og flere ganger tenkt på å kjøpe en selv.

Jeg er nok noe over middels glad i engelske biler, enten det er Range Rover, Jaguar eller andre spennende og eksklusive merker derfra. Bilene har "noe" ved seg, som jeg faller for. Kall det gjerne sjel, karisma, tradisjoner – jeg vet ikke helt hva det er selv.

Men på både godt og vondt så er jeg en ganske rasjonell og sindig person. Det har derfor så langt kun blitt med drømmen. Kanskje er det også like greit.

Range Rover Sport har falt ganske friskt i pris, og problemet består slett ikke i å kjøpe en slik bil. De billigste koster nå ned mot 200.000 kroner. Ikke ille pris det, for en skikkelig snobbete SUV!

Problemet kommer om noe går i stykker. Og det gjør det gjerne på engelske biler. Også Range Rover, som ofte er å finne godt ned på nederste halvdel på listen over SUV-ene folk er mest fornøyde med.

Disse bilene har rett og slett noe ujevn kvalitet, for å si det på den diplomatiske måten...

På en nylig utført undersøkelse i England over 100 biler kundene var mest fornøyde med, havnet Range Rover Sport på 96. plass...

Både lang reparasjonstid, dyre deler, ikke altfor gjennomtenkte konstruksjoner og friske timepriser er ofte en dårlig kombinasjon for oss normale lønnsmottagere.

Jeg skal ikke fraråde deg å kjøpe en slik bil, men utfordre deg i å tenke nøye gjennom først. Det handler i stor grad om forventninger og å forstå hva man kjøper. Rett og slett skjønne at dette eierskaper er litt annerledes enn det å ha en Toyota Yaris.

Det handler også om å ha såpass solid økonomi at man ikke blir liggende søvnløs om nettene om det kommer uventet påkost på 15-, 20-, eller 30.000 kroner på bilen.

Å lete opp en fin bil, gjerne med en entusiastisk eier, med komplett service og reparasjonshistorikk, er et "must". Det samme er en grundig sjekk før kjøp.

Min teori er at biler med V8-bensinmotor, uten kompressor, og diesel V8-eren er de beste motorene her. Men de er sjeldne i Norge. Veldig mange av bilene her hjemme har 2,7-liters V6-diesel. Det er dessverre ikke den beste motoren.

Elektriske problemer er en gjenganger. Sjekk nøye at alt virker. Topplokk og dieselpumper er ikke av beste kvalitet. Turbohavari forekommer litt for ofte. Feil på luftfjæringen er ikke uvanlig. Ofte er det selve kompressoren som er klønete plassert under bilen ved reservehjulet. Radiatoren er ikke billig – men dårlig, og kan ofte lekke. Feil med front-differensialen forekommer – hør etter knakelyder. Vibrasjoner fra forstillingen er vanlig.

Vær obs på dieselbiler som er/har vært chiptrimmet og som er hardt kjørt. De "spiser" topplokk og ofte er ikke automatgirkassa glad i det økte momentet heller.

Det er som du skjønner såpass mye som kan gå galt at dette er risikosport.

Men fy feite for en herlig bil når alt fungerer som det skal! Bra drag i motoren, uovertruffen komfort og mye utstyr – så er man fortsatt litt "King of the road" selv om alderen har satt sine spor på første generasjon av denne bilen.

Jeg vil anbefale deg å finne en så ny bil som mulig. Kanskje helst en bil etter faceliften i 2009. For de ble stadig oppgradert og forbedret under livsløpet. Men noe rasjonelt og fornuftig bilkjøp blir den nok aldri.

Plastposer forbud innført i Frankrike

Kunder i franske butikker må fra og med i dag finne noe annet enn plastposer for å få med seg varer hjem fra butikken.

Det skjer etter at Frankrike i dag innfører et forbud mot plastposer som er tynnere enn 0,05 millimeter, såkalt lette plastbæreposer.

Plastpose-forbudet er en av flere nye lover som trer i kraft i Frankrike i dag, 1. juli.

Andre nye lover og regler er blant annet at biler som er eldre enn 20 år blir forbudt å kjøre i Paris og det blir enklere for unge å få prevensjon.

Det er miljøvernminister Ségolène Royal som har drevet gjennom forbudet mot plastposer.

På sin twitterkonto har Royal lagt ut en illustrasjon som forklarer problemet med forurensing som skyldes plastposer.

– Bruk bestemors handlekurv

Le Parisien gir leserne råd om hvordan de skal få med seg varene hjem nå som forbudet er innført.

– Finn frem handlekurven eller stråkurven til bestemor, skriver avisen som legger til at de mer elegante kan bruke det avisen kaller «le tote bag».

Butikkene kommer også til å selge poser, enten i papir eller laget av nedbrytbart materiale som poteter eller mais.

Et av kravene til de nye posene er at de skal begynne å råtne opp ved en temperatur på 26 grader.

100 milliarder poser i året

Den franske forbudet er en del av EUs kamp mot bruk av plastposer.

EU-anslag viser at det hvert år brukes rundt 100 milliarder plastposer innen de 28 medlemslandene, skriver plastforum.

Av de 100 milliardene ender mer enn åtte milliarder opp som søppel. Det tar flere hundre år før plastposene brytes ned og blir borte.

Et fransk medlem at EU-parlamentet, sosialisten Gilles Parneaux, sier ifølge EurActive at bare i Frankrike «blir 5000 kilometer kyststripe forurenset av 122 millioner plastposer».

Frankrike blir det andre EU-landet, etter Italia, som innfører et forbud mot lette plastposer. Ellers i verden har Kina, India og flere land i Afrika også innført poseforbud.

Tykkere poser i Norge

Plastposene som er vanlige i Norge er tykkere enn de som brukes ellers i Europa og blir derfor i større utstrekning brukt flere ganger.

I en rapport fra 2008 konkluderte Statens forurensningstilsyn med at plastposer var et lite miljøproblem i Norge.

Under forhandlingene om statsbudsjettet for 2015 ble regjeringspartiene enige med Venstre og KrF om å innføre en miljøavgift på bæreposer.

Avgiften skulle være på kroner 1,50 per pose, men innføringen av avgiften ble først utsatt og deretter avlyst.