ads

Saturday, November 15, 2014

Har du handler på nettet med kredittkort?

Husk å se etter denne bokstaven.


Sjansen for å blir svindlet med kredittkort er liten, i følge Forbrukerrådet. De vanligste måtene er ved å bli frastjålet kortet eller å få kortet kopiert via magnetstripen. Sist, men også minst, er faren for å bli svindlet online. Men likevel er det noen forholdsregler du bør følge når du handler på nettet.

En liten -s

Aller først skal du være på utkikk etter bokstaven -s. Nemlig at betalingssiden der du oppgir kredittkortnummeret er en sikker og kryptert side. Det kan du se ved at webadressen begynner med "https" istedenfor "http".
Vær skeptisk til å bruke kredittkort på tvilsomme nettsteder. Vær spesielt forsiktig på sider med casinovirksomhet eller porno.
Dobbeltsjekk at du er på en reell nettside, og at du ikke blir lurt ved fenomenet phishing. Spam-epost brukes til å lokke intetanende brukere til et nettsted som ligner til forveksling på et kjent nettsted hvor man blir lurt til å oppgi kredittkortinformasjonen sin. Sjekk derfor at nettstedet du er på er det riktige, for eksempel "paypal.com" og ikke "paypalnet.com".
Kredittkort er tryggere til netthandel. Bestill kredittkortet 365Privat

Ikke som aldersbevis

Bruk sunn fornuft og oppgi aldri kredittkortinformasjon med mindre du faktisk kjøper noe. Ikke la deg lure til å oppgi kredittkortnummer som ny registrering.
Ikke gi kortnummeret ditt til andre. Og ikke oppgi kortnummer som aldersbevis. Ingen seriøse nettsteder spør om det. Svar heller aldri på e-post som ønsker å få kredittkort- eller andre opplysninger bekreftet.
Hvis du følger disse forholdsreglene er det like sikker å handle over nettet som i vanlig butikk.

Bitter strid - slå konkurs mekling




Aktiv Eiendomsmegling mener tidligere franchisetager Ringså & Kohmann skylder dem husleie og avgifter for rundt 200 000 kroner. 

Konfliktene mellom Aktiv og tidligere franschisetagere fortsetter med uforminsket styrke, skriver Finansavisen.

Denne gangen forsøker kjeden å slå Ringså & Kohmann konkurs.

Ringså & Kohmann ledet kontoret på Nordstrand/Holtet i Oslo. I sommer brøt de ut før kontrakten var løpt ut, og gikk inn i den nyetablerte kjeden Proaktiv Eiendomsmegling.

Ifølge administrerende direktør Finn Rogne-Hansen hadde Ringså & Kohmann unnlatt å betale for seg en periode før de gikk ut av kjeden.

- Det kommer ikke penger, dessverre. De skylder oss både husleie og franchiseavgift, sier Rogne-Hansen til Finansavisen. Han mener selskapet er insolvent.

- Hvor stort er kravet?

- I overkant av 200 000 kroner. Dette beløpet er uomtvistet, sier han.

Samtidig som konkursbegjæringen skal behandles i Oslo bygfogdembete pågår også en annen feide mellom de to partene.

Som Finansavisen skrev i sommer, har Aktiv gått til søksmål mot Ringså & Kohmann, fordi de brøt ut av kjeden i overkant av ett år før tiden.

Aktiv mener de har krav på erstatning for urettmessig oppsigelse, mens Ringså & Kohmann mener avtalen er ugyldig. Saken skal gå i Oslo tingrett fra 18. til 21. november.

- Tappet

I en epost til Finansavien skriver styreleder Harald Kohmann at selskapet har måttet bruke alle midlene sine til rettssaken.

- Det var ikke mulig å drive selskapet etter at Aktiv gjorde store endringer i konseptet. Vi har fra første dag vi informerte om vår oppsigelse ønsket en ryddig og stillferdig avslutning. I stedet har selskapet blitt tappet for ressurser gjennom den kommende rettssaken, skriver han.

 

Smith åpner den gigantiske kommersielle sentrum i Stromstad




Kenneth Myhrvold og Øivind Tidemandsen har ­satset 240 millioner i egenkapital og bygget et gigantisk kjøpesenter ved Strømstad som vil slå grensebutikkene på pris. 

 

  Vi skal være billigere enn grensebutikkene. De tar ut bruttofortjeneste som er 3-4 ganger høyere enn resten av handelen i Sverige. Våre butikker er helt annerledes, sier nordmannen Kenneth Myhr­vold til Finansavisen.

Med slagordene «Ekte svensk handel» og «Sweden for real» maner han grensenære nordmenn til å kjøre 25 minutter inn i nabolandet til gigantsenteret Tanum Shoppingcenter på 40.000 kvadratmeter pluss omliggende volumhandel.


I dag åpner han senteret for spesielt interesserte. Lørdag er det storstilt åpning for lokale svensker og nordmenn på harrytur.


600 millioner

Myhrvold er opprinnelig fra Sarpsborg, men har bodd mange år på Kråkerøy, hvorfra han har drevet eiendomsutvikling gjennom Conceptor, som han eide frem til han solgte seg ut i 2003. Han var blant gründerne i EuroCash. Han har utviklet nærings­eiendom i Mariestad og bygget opp industriområdet Noab på 70 mål i Trollhättan som han bygget opp sammen med en investor frem til det ble solgt til Peab. Han har også drevet boligutvikling og arbeider nå med et gigantisk bade­land i Strømstad parallelt med kjøpesenterprosjektet, skriver Finansavisen.

- Jeg fikk en henvendelse fra Tanum kommune som ønsket å gjøre en avtale med en utvikler på en tomt som lå bra til, sier Myhrvold som har vært bosatt i Strømstad i syv år.

Investorene han fikk med seg er imidlertid norske. Den største er XXL-gründer Øivind Tidemandsen. Sammen med det britiske fondet Revcap har de investert 240 millioner kroner i egenkapital i prosjektet som har kostet nesten 600 millioner kroner å bygge, skriver Finansavisen.
- Vi har 80 prosent av leie­tagerne på plass ettersom vi har vært veldig klare på at senteret skal åpnes 15. november. Vi er i sluttforhandlinger om de siste leie­kontraktene etter at vi har sagt nei til flere kjente kjeder fordi vi har følt at de ikke har passet inn. Lindex er blant kjedene som åpner senere, sier Myhrvold.

- Målet er å komme opp i en omsetning på 1,3 milliarder kroner i løpet av to-tre år. Det er realistisk, sier han til Finansavisen.

SAS flyr med færre tomme seter




SAS opplevde en kraftig økning i antall passasjerer år for år i oktober. Markedssituasjonen er likevel krevende. 

 

 SAS fraktet 2,7 millioner passasjerer (regulær trafikk) i oktober 2014, opp 7,9 prosent i forhold til samme måned i fjor.

Den totale passasjertrafikken (RPK) steg 7,2 prosent til 3,1 millioner passasjerer, mens den totale kapasiteten (ASK) steg 4,2 prosent til 4,1 millioner passasjerer.

Kabinfaktoren steg 2,1 prosentpoeng til 75,8 prosent.


Yield-oppgang

Yield og PASK* var opp henholdsvis 1,9 og 4,6 prosent i september. Valutajustert var yielden ned 1,9 prosent, mens PASK var opp 0,7 prosent, skriver SAS i en melding sluppet mandag.

Selskapet opplyser at markedssituasjonen fortsatt er krevende, men at det fikk sin syvende måned på rad med bedret kabinfaktor målt mot fjoråret.

Yielden (inntekt per flydd setekilometer) var i september 1,03 svenske kroner.

SAS hadde i oktober en punktlighet på 89,7 prosent.

Norwegian økte

Torsdag meldte Norwegian at 2.243.560 passasjerer fløy med selskapet i oktober, en økning på 15 prosent sammenlignet med oktober 2013.

Den totale trafikkveksten (RPK) økte med 39 prosent, mens kapasiteten (ASK) økte med 35 prosent denne måneden.

Fyllingsgraden var 81,6 prosent, opp 2,3 prosentpoeng.

- Vi er svært godt fornøyd med at passasjerveksten fortsetter i oktober, spesielt i lys av at vi har 35 prosent flere seter i salg sammenlignet med samme måned i fjor, sa administrerende direktør Bjørn Kjos i en kommentar.

* PASK er passasjerinntekter delt på ASK. ASK er antall setekilometer

Tuesday, October 28, 2014

Spar penger når du handler




Med 365Privat kan du betale når det passer deg.

Når du handler med 365Privat, betaler du ikke med en gang. Alle transaksjoner sendes på faktura den 15. hver måned, med forfall den 30. i hver måned, unntatt februar som har forfall den 28.

Best i test

Kortet er helt gratis å bruke hvis det brukes til varekjøp. Betaler du fakturaen på forfall er det ingen merkostnader. Dette er en av grunnene til at kortet er blitt kåret best i test for den disiplinerte bruker hele ni ganger.
Dagbladet, VG, Dine penger og Nettavisen har testet kredittkortene på markedet, og er enige om at 365Privat er best til varekjøp.

Cashback

Konseptet er enkelt og genialt: hver gang du bruker kortet når du kjøper varer i en bensinstasjon, kles- eller skobutikk, får du 3.65 prosent av kjøpesummen tilbakeført til deg på kortet.
Rabatten gjelder i hele verden. Maksimal utbetalt cashback er 2000 kroner de siste 12 månedene.

Trenger du mer tid?

Ønsker du å nedbetale over lengre tid, kan du lese mer om betingelsene og se prislisten.

Nå børsnotering sentre - John Fredriksen Treasure

Entra går på børs fredag. John Fredriksens har sikret seg aksjer for milliardbeløp. 


Det statlige eiendomsselskapet Entra ASA går på børs fredag.

Selskapet meldte 14. oktober at de endret indikativt kursintervall for sin børsnotering til 63-65 kroner per aksje, fra tidligere 61-72 kroner aksjen.

Nå er det klart at noteringskursen blir 65 kroner.

Entra vil utstede 41.538.461 nye aksjer i forbindelse med børsnoteringen. Bruttoprovenyet blir dermed på 2,7 milliarder kroner.

Staten vil selge sin post på 21,2 prosent i Entra, tilsvarende 38.929.766 aksjer, og rundt 90 prosent av aksjene som ble tilbudt går til institusjonelle investorer, 9,8 prosent til private, samt 0,2 prosent til ansatte.

Entra regner med å ha rundt 6.000 aksjonærer etter børsnoteringen. En av dem er John Fredriksen.

Milliardærens Geveran Trading Co. Ltd. har sikret seg 18.350.000 aksjer i Entra ASA i forbindelse med børsnoteringen.

Det tilsvarer en andel på 9,99 prosent av selskapet. Tatt IPO-kursen på 65 kroner per aksje i betraktning, betyr det at Fredriksen har lagt 1,2 milliarder kroner på bordet.

 

Thursday, October 23, 2014

Fusjonen mellom Yara og CF Industries til ingenting

Det blir ikke noe av gigantfusjonen mellom to av de store gjødselprodusentene i verden. 

Yara International og CF Industries i Deerfield, Illinois, har ifølge en børsmelding fra sistnevnte avsluttet samtalene om en mulig fusjon. Sammen kunne de blitt nest størst i verden innen produksjon av kunstgjødsel.

Takker for samtalene
Konsernsjef Tony Will  i CF Industries takker ledelsen og styret i Yara for deres samarbeid og profesjonalitet.

- Jeg vil takke lederteamet og styret i Yara for deres samarbeid og profesjonalitet gjennom diskusjonene, sier han.

- Selv om vi identifiserte meget betydelige operasjonelle synergier ble vi til slutt ikke enige om betingelsene for en transaksjon som var i tråd med kravene til alle våre aksjonærer, legger han til.

CF Industries kom samtidig med en melding om at det vil utbetale et utbytte på 1,5 dollar per aksje 28. november til alle aksjonærer med aksjer i selskapet per 14. november.

Har kostet Yara to toppsjefer

Fusjonsforhandlingene har kostet Yara dyrt. Da nyheten om en mulig fusjon ble kjent trakk Svein Richard Brandtzæg sin oppsigelse i Norsk Hydro. Han skulle overta overta sjefsstolen i Yara, men angret seg.

- Grunnlaget har endret seg. Jeg er derfor ikke bundet lenger av avtalen med Yara, uttalte han til TDN Finans, og viste til samtalene med CF Industries. Han ble tilsynelatende klappet inn igjen i Hydro.

- Jeg har konkludert med at de mest spennende og givende utfordringene finnes nettopp her i Hydro. Hydros kommersielle og operasjonelle posisjon, sammen med den beste arbeidsstokken i aluminiumindustrien, gir grunnlag for en fremtid som jeg ønsker å være en del av. Jeg hører hjemme i Hydro, og aluminium er mitt førstevalg, uttalte Brandtzæg.

I Yara var stemningen en annen.

- Et samlet styre beklager Svein Richard Brandtzægs avgjørelse, men tar beslutningen til etterretning. Jørgen Ole Haslestad fortsetter som konsernsjef inntil videre, men styret vil umiddelbart gjenoppta prosessen med å identifisere hans etterfølger, sier Yaras styreleder Leif Teksum.

Men det skulle ikke gå mange dagene før også Haslestad måtte takke for seg.

- Yaras styre har konkludert med at Haslestad ikke er den rette til å lede selskapet fremover, blant annet i lys av fusjonssamtalene med CF Industries. Haslestad ville ikke ha en rolle i et eventuelt fusjonert selskap, uttalte styreleder Leif Teksum, styreleder i Yara, og utnevnte Torgeir Kvidal til konstituert konsernsjef med virkning fra 7. oktober 2014.


Mange kan spare 20.000 i året på avholdenhet

Tør du sjekke hvor mye du bruker? 

Trenger du litt ekstra motivasjon for å slutte med tobakken? Da kan det kanskje være greit å se, svart på hvitt, hva nikotinen faktisk koster deg i året.

Denne uken gjennomførte Helsedirektoratet den store sluttedagen, hvor målet var å få dagligrøykere og snusere til å gjøre et slutteforsøk.

Så mye bruker du i året

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse for 2012 røyker dagligrøykende nordmenn i snitt 12 sigaretter per dag. Dette utgjør 84 sigaretter i uka, i overkant av fire tjuepakninger.

Eller 4.380 sigaretter årlig. Her snakker vi noen sigaretter til sammen, men har du noen gang regnet på hva dette faktisk koster deg i kroner og øre?

Vi har regnet det ut for deg. Røyker du som gjennomsnittet, koster det deg hele 19.170 kroner i året.

Er det derimot snakk om en tjuepakning om dagen, kommer du opp i 32.850 kroner i året.

Røyker du mer eller mindre enn tallene over, anbefaler vi at du prøver Dinsides sløsekalkulator, for å se hva ditt sigarettforbruk koster deg i året.

Sløsekalkulatoren forteller også deg som snuser hva ditt årlige snusforbruk kommer på totalt. Her kan du se hvordan du kan fylle BSU-kontoen om du slutter å bruke snus.

Hjelp å få

Trenger du mer enn tall for å stumpe røyken, tilbyr Helsedirektoratet blant annet en egen app for å gjøre det enklere å slutte, nærmere bestemt Slutta-appen.

Helsedirektoratet har også en egen røyketelefon hvor de gir gratis oppfølging. På Facebook-sida Slutta - din røyeslutt, kan du dessuten dele erfaringer med andre som også er i gang med røykeslutt.

Norges Bank holder renten uendret

Norges Bank holder styringsrenta uendret på 1,5 prosent. 

Dermed passerer vi 1.000 dager med samme rente innen neste rentemøte.

- Ny informasjon tyder på at inflasjonen og veksten i norsk økonomi utvikler seg om lag som anslått i september. Derfor holdes renta uendret. Samtidig har utviklingen ute og fallet i oljeprisen økt usikkerheten om utsiktene for norsk økonomi, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

«Veksten hos våre handelspartnere er fortsatt moderat, men vekstutsiktene er noe svekket siden Pengepolitisk rapport 3/14. Usikkerheten om utviklingen fremover har økt, særlig i euroområdet», heter det i en pressemelding fra Norges Bank.

«Den forventede renteoppgangen ute er igjen skjøvet ut i tid. Aksjekurser og oljeprisen har falt. Her hjemme er arbeidsledigheten fortsatt stabil. Konsumprisveksten holder seg nær 2,5 prosent. Kronen har svekket seg siden september. Det må ses i sammenheng med fallet i oljeprisen. Samtidig har bankene satt ned renten på boliglån», heter det videre.


(NTB)


Tuesday, October 7, 2014

EV bilsalg eksplodere i Norge

Nye tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS viser at det ble registrert 1736 nye personbiler med elektrisk drift bare i august. Det gir en rekordhøy markedsandel på 15,2 prosent. Norge har med dette en helt unik elbil-andel i verdensmålestokk.
Hittil i år er registrert 12.499 nye elbiler. Tilsvarende tall på samme tid i fjor var 3206 biler. Det betyr en økning på hele 288 prosent.
Registreringsstatistikken viser at Volkswagen topper statistikken for elbiler i august med suveren margin. Volkswagen solgte og leverte 764 eksemplarer av e-up og e-Golf, og med det er salgstallet så langt i år 3055 elbiler.

Kjøper gjerne elbil

Det er kanskje ikke så rart at elbilsalget her i landet når nye høyder. Avgiftsfritak, fritak fra bompenger og fri ferdsel i kollektivfeltet gjør Norge til et elbilparadis. I en ny undersøkelse har Michelin spurt 1000 respondenter i hvert av de nordiske landene om deres holdninger og kunnskap om dekk og elbil. Her oppgir ca. 1 av 5 nordiske bilister at de nå like gjerne kjøper elbil som bensinbil.


Norge på elbiltoppen

De økonomiske særfordelene i Norge er en sterk motivasjon for å kjøpe elbil, viser Michelin-undersøkelsen. Avgiftsfordelene setter Norge i en særstilling som elbil-land, og Norge er dermed det suverent mest elbilvennlige landet. Norske bilister er like positive til elbil som svenske og danske bilister til sammen, viser undersøkelsen.
 Myndighetene har sagt at elbilens fordeler er fredet til 2017, eller til vi når 50.000 registrerte elbiler på veiene.






Fakta:

• I august ble det registrert 1736 nye personbiler med nullutslipp. Det er 1036 flere (+148,0 %) enn i august 2013. Nullutslippbilene hadde 15,2 % markedsandel blant personbilene i august 2014, mens markedsandelen i august 2013 var 6,0 %. Nullutslippbilene som ble registrert i august 2014 var alle elbiler.
• Det ble bruktimportert 292 personbiler med nullutslipp i august, det er 49 flere (+20,2 %) enn i august 2013.
• Totalt ble det førstegangsregistrert (nye og bruktimporterte) 2028 personbiler med nullutslipp i august, samme tall for august 2013 var 943.




Diskusjon av seksuell legning er ikke et gjeldsproblem

Hver fjerde nordmann vil heller diskutere sin seksuelle legning eller kriminelle fortid med noen i familien enn å fortelle om gjeldsproblemer. 

Det er overraskende å se hvor mange det er som ikke prater med andre om sin økonomiske situasjon, spesielt de som sliter og kunne trenge hjelp og råd for å komme seg ut av situasjonen, sier Rolf Stub, administrerende direktør i Bluestep, til Finansavisen.

En undersøkelse selskapet gjorde nylig viser at en av fire nordmenn heller ville diskutert sin seksuelle legning, at de hadde gjort noe kriminelt eller de hadde mistet jobben til sine nærmeste, enn å fortelle at de ikke var i stand til å betale regningene sine.

Ønsker ikke stå fram

- Det ser ut som at det å ikke ha en økonomi som «er som alle andres» er blitt noe som folk ikke ønsker å stå frem med. Folk ønsker å kunne delta på de samme aktiviteten som andre i sin sosiale gruppe, som familie, venner og kollegaer, og ha de samme tingene, sier Stub til Finansavisen.
Ifølge Stub er det mye skam knyttet til pengeproblemer, og mange er redd for å bli stemplet som naive og dumme. 50 prosent av de forespurte bekymrer seg månedlig for penger, og nesten 10 prosent bekymrer seg daglig.

70 milliarder

Nordmenn skylder nå til sammen 70 milliarder i inkassogjeld, og inkassoselskapene fikk 3,8 millioner nye saker i løpet av årets første seks måneder, ifølge Finanstilsynet.

Stub forklarer at de aller fleste som havner i en økonomisk knipe gjør det på grunn av at de har vært i, eller er i, en situasjon som endrer de vante, trygge rutinene og forutsigbarheten. Det kan være redusert inntekt, samlivsbrudd, sykdomsperioder eller oppussing og renovering som er finansiert med forbrukslån, og som blir mye dyrere enn antatt.


- I tillegg er det helt klart en del mennesker som overforbruker, da ofte ved å ta opp forbrukslån eller andre dyre kreditter, og ikke tar inn over seg at de pengene de låner en dag skal betales tilbake, da ofte med en veldig høy rente, sier han til Finansavisen.




I år, 19 nordmenn døde uten slektninger: Staten arver 3,7 millioner kroner

For dem som ikke har skrevet testament og står uten nær slekt, går all arv til staten.

Så langt i år har 19 personer gitt staten en arveinntekt på 3,7 millioner kroner. Men hvis regjeringen nå får gjennomslag, kan disse pengene havne oss frivillige organisasjoner.

- Som bobestyrer for domstolen ser vi regelmessig at enslige dør uten å etterlate seg testament, og hvor arven tilfaller for eksempel fettere og kusiner. I saker hvor enslige dør, så vil jo jobben bli å finne slektninger. Men uten det, så vil arven gå til staten, sier partner og advokat i Bull & Co, Randi Benedicte Bull til Dagbladet.

Uten slekt og testament

Ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjennomførte for Dagbladet i sommer, skriver bare sju prosent av oss testamente. Ni av ti, 91 prosent, står uten.

De siste sju årene har staten arvet i snitt ni millioner kroner fra norske borgere. Toppen var i 2012 - da arveinntektene nådde hele 23,6 millioner, fordelt på 20 personer.

- Det er overraskende at så få skriver testamente, spesielt for de som ikke har arvinger selv. Står du uten ektefelle, barn eller søsken, så ønsker du kanskje ikke at fjerne slektninger skal arve, og da bør du jo opprette testamente for å unngå det. Det er jo ikke uvanlig i dag at folk sitter på en del midler, og at de da vil opprette testamente for å bestemme hvordan det skal fordeles, sier Bull til Dagbladet.

For arven kan foreles så langt ut som fettere og kusiner.

Slik er arverekkefølgen

Er du enslig og uten testamente, vil arverekkefølgen bli slik: Er du uten barn og ektefelle, vil foreldre arve. Er foreldrene døde, vil søsken arve - og deretter nieser og nevøer. Har du ikke foreldre eller søsken, vil besteforeldre arve. Er de døde, kommer onkler og tanter. Deretter kommer søskenbarn (fettere og kusiner) inn.

Har du ingen slike slektninger, vil arven bli stemplet som herreløs og gitt til staten.

- Vi ser også jevnlig at personer testamenterer bort til organisasjoner. I den eldre generasjonen er det gjerne Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, og gjerne Leger uten grenser hos den yngre. Det er jo litt fint når arv gis til frivillige organisasjoner, for det viser jo at det har vært et engasjement, sier Bull til Dagbladet.

Vil endre loven

Helt siden 1977 har slik herreløs arv gått til staten, men det vil regjeringen nå endre på. I regjeringserklæringen skrev Solberg-regjeringen nemlig at herreløs arv skal gå til frivilligheten, ikke staten.

Et forslag til lovendring, så pengene går til frivillige organisasjoner, har allerede vært ute på høring. Arvelovutvalget konkluderte tidligere i år med at en slik ordning vil medføre for store administrasjonskostnader, fordi det årlige arvebeløpet regnes som lite. Frivillige organisasjoner mener imidlertid at fellesskapet kan nyte godt av de årlige millionene.

Fra 2007 til 2013 fikk staten inn 63 millioner arvekroner.

- Forslaget har fått god oppslutning og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå videre med saken, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen i en mail til Dagbladet.

Nytt i arveloven
I år ble forsvant også arveavgiften, som eksperter mener kan føre til at flere havner i krangel om arv.

Hver fjerde nordmann har opplevd varige familiekonflikter på grunn av arv, viser en undersøkelse fra september i år. Den samme undersøkelsen viser at én av fem har gitt eller planlegger å gi forskudd på arv.

Friday, September 19, 2014

Barnehage leksjoner på lederbonuser


INCENTIVER. Å bestikke barn for å gjøre det bra på eksamen er ikke bare litt smakløst. Det er også meningsløst.

For to uker siden var jeg i taxfreebutikken på Stansted-flyplassen. Mens jeg sto der og prøvde solbriller og lurte på hvorfor mange hadde glass på størrelse med stekepanner, overhørte jeg en samtale ved disken bak meg.
«Han fikk 35 av 35 i både engelsk og matte», sa en kvinne til butikkdamen. «Han vet at når han får full score, får han en belønning. Det er blitt dyrt - han er så smart at han gjør det hvert år!»

Gucci-oppskriften

«Wow, det er en stor belønning», sa butikkmedarbeideren mens hun tok kvinnens betaling for en Gucci-klokke. Gutten, som ikke kan ha vært mer enn 10 år - glante på klokken. Den så enorm ut på den tynne armen hans.
Jeg så på med en blanding av misunnelse og misbilligelse. Å få toppscore på en eksamen er en fremmed opplevelse i vår husholdning. Var klokken en vinneroppskrift?
Jeg liker å tenke at det ikke er slik. Å bestikke barn for å gjøre det bra på eksamen er ikke bare litt smakløst, det er også, sikkert, meningsløst. Selv om barna ikke lar seg motivere av arbeidet i seg selv, håper man at de vil prøve å gjøre det bra, om ikke annet for å holde tritt med Hansen junior eller fordi det er i deres egen, beste interesse.

Urettferdig

Ikke bare er bestikkelser unødvendige, de er også urettferdige. Å belønne noen bare fordi de to Shakespeare-sonettene de tilfeldigvis hadde pugget dukket opp på prøven, er ikke riktig. Og hvis du har flere barn, der noen uten særlig innsats gjør det bra, mens andre sliter for å få mer middels resultater, hvorfor skulle det da bare regne Gucci-klokker over den første gruppen?
Likevel. Historien om gutten i taxfree-butikken, klokken og den skrytende moren satte meg i tvil. Mitt eget motivasjonssystem fungerer åpenbart ikke spesielt godt: Mens jeg skriver dette, holder min sønn på å gi opp å sette seg ned for å pugge før matteeksamen, til tross for overtaling, skjenning og tenners gnissel fra min side.

Hva med arbeidslivet?

Det er litt sent å endre systemet mitt, ettersom han er mitt yngste barn og at hans eksamener - halleluja - snart er over. Men spørsmålet har bredere interesse, ikke bare på skolene, men på kontoret. Prestasjonsbasert lønn er ikke forskjellig fra bestikkelser for eksamensresultater: Vi bestikker sjefer for å maksimere aksjonærenes verdier på samme måte som vi betaler barn for toppkarakterer. Og hvis systemet ikke fungerer for barn, hva er da sannsynligheten for at det lykkes med mer komplekse, aldrende direktører?
Etter litt leting fant jeg forskning som avgjør saken. Universitetet i Birmingham har samlet tusenvis av andre studier, med data fra en million barn fra fattige kår. Konklusjonen er at det faktisk virker å bestikke barn - men bare om det gjøres riktig.
De fant at å betale for topp eksamensresultater var håpløst, fordi barna generelt ikke vet hvordan de skal oppnå dem. I stedet virker bestikkelsene når de gis for små, spesifikke ting, som å komme tidsnok på skolen, lese en bok eller gjøre lekser.

«Alle som har iherdigheten til å krabbe seg opp til styrerommet, har en grotesk oppblåst vilje til å lykkes, og den er mye kraftigere enn en fabrikk full av Gucci-klokker»

Med andre ord: bestikkelsene virker når de ikke gis for resultater, men for innsats. Dette rimer godt med de fleste foreldre og læreres syn, nemlig at belønning av innsats oppmuntrer barn til å prøve hardere, mens belønning av resultater får dem til å føle at det ikke er noe vits i å prøve.
Så moren tok feil. Klokken førte ikke til at hennes sønn briljerte på skolen. Tvert imot, neste år kan hun få et problem i fanget om den lille hjerneboksen bare leverer 34 av 35 poeng.

Gal oppskrift

Studien antyder også at måten vi betaler bonuser til toppledere på, har mangler. Det er ikke noe poeng i å betale toppsjefer for å nå finansielle mål, ettersom det å nå disse målene er langt mer komplisert enn å briljere på eksamen, gitt antallet usikkerhetsfaktorer.
En fersk artikkel i Inc, det amerikanske magasinet for gründere, argumenterer for at den nye visdommen fra klasserommet bør gjøres gjeldende også på arbeidsplassen, slik at skryt og bonuser bare bør gis for innsats. Sjefer bør ikke si «briljant rapport, du er utrolig god!», men «flott jobbet, jeg kan se at du har brukt mye tid på denne!».

Blåser i innsatsen

Denne tilnærmingen kan virke for veldig unge ansatte. Men veteraner er jo ikke som barn. Å belønne direktører for å jobbe sent eller lese briefinger virker ikke helt riktig, spesielt gitt størrelsen på lønningene deres. Og i selskaper, i motsetning til i barnehager, betyr resultatene mye. Hvis jeg eide aksjer i et selskap som raste i verdi, ville jeg ikke vært i nærheten av å finne trøst i at toppsjefen fikk full bonus for god innsats og vilje til å jobbe lange dager.
Moralen er akkurat som jeg har hatt en mistanke om lenge. Toppledere trenger ikke incentiver i det hele tatt. Alle som har iherdigheten til å krabbe seg opp til styrerommet, har en grotesk oppblåst vilje til å lykkes, og den er mye kraftigere enn en fabrikk full av Gucci-klokker.





Sunday, September 7, 2014

Unngå å betale svart

Sjekk om firmaet er registert, og be om faktura. 

 

Dinside Vil du hyre inn vaskehjelp eller håndverker uten å gå i samme felle som Fabian Stang, som ikke fulgte lover og regler da han fikk en håndverker til å beise hytta?

Stang innrømmet i forrige uke overfor Dagbladet at han ikke sjekket mannens ansettelsesforhold og arbeidsvilkår eller skrev en kontrakt med ham. Siden mannen ikke var registrert som næringsdrivende, betyr det at Stang etter loven hadde arbeidsgiveransvaret og skulle ha sendt lønns- og trekkoppgave og trukket skatt av beløpet han betalte håndverkeren.

Her ser hvordan du kan unngå å bruke svart arbeidskraft, både om du skal hyre inn en privatperson til en mindre jobb i hjemmet, eller et firma til en større håndverkerjobb.


Hvitt firma?

Vil du gjøre ditt for å unngå bruk av et firma som jobber svart, bør du aller først sjekke om virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Dette gjør du ved å søke opp navnet på firmaet eller firmaets organisasjonsnummer på

Organisasjonsnummeret finner du eventuelt på Brønnøysundregisterets nettsider.

- Dersom virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret gir det en pekepinn på at det er en seriøs aktør, men det er ingen garanti, sier Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten til Dinside.

Husk kontrakt

Når du så har valgt firma, er neste steg å skrive kontrakt. Da står du sterkere i reklamasjons- og klagesaker, og unngår overraskelser som i dette tilfellet, hvor regningen fra håndverkeren ble tre ganger dyrere enn avtalt.

Skatteetaten anbefaler å be om en faktura for arbeidet, slik at du har en bekreftelse på hva du betaler for.

Til slutt, og åpenbart nok, bør du unngå å betale for jobben kontant.

- Når man betaler for tjenester via bank, blir det vanskeligere for tjenesteyteren å unndra skatter og avgifter. For kjøper innebærer det en større trygghet og redusert risiko, sier Holter.

Småjobber under 6.000 kroner?

Trenger du hjelp til å passe barna, en liten snekkerjobb av en bekjent eller noen til å klippe plenen mens du er på ferie?

Fra og med 2014 kan man betale en privatperson opptil 6.000 kroner moms- og skattefritt.

Kravene er følgende:
• Arbeidet må skje i hjemmet, på bilen eller hytta.
• Du må betale som privatperson, utgiften kan altså ikke føres på et firma.
• Du avtaler direkte med den som jobber for deg.
• Den som jobber for deg kan ikke ha firma i samme bransje.

Når du hyrer inn en privatperson, fyller du ut en oppgjørsblankett for private arbeidsgivere. Her kan du lese mer om utfylling og innsending av skjemaet.

 

Sterk vekst for SAS - Rekord passasjerer satt

SAS fraktet 2,6 millioner passasjerer i august.

 

 SAS Gruppen melder at selskapets regulære passasjertrafikk (RPK) økte 6,3 prosent i august 2014 i forhold til samme måned året før.

Tallene ble positivt påvirket av nye ruter og høyere kabinfaktor, skriver SAS i en pressemelding fredag.

Den største trafikkøkningen kom på de intra-skandinaviske og europeiske rutene, med en vekst på om lag 10 prosent.

Totalt fraktet SAS 2,6 millioner passasjerer, opp 9,1 prosent. Det er ny august-rekord for selskapet.

- For andre måned på rad valgte rekordmange passasjerer å fly med SAS. Det viser at vårt fokus på en smidig og behagelig reise, sammen med et attraktivt EuroBonus-program, får bra respons i markedet. Inn mot høsten jobber vi videre med å ytterligere forbedre vår konkurransekraft, både gjennom økt effektivitet og fortsatte produktforbedringer, sier SAS-sjef Rickard Gustafson i en kommentar.

Kapasiteten (ASK - antall setekilometer) steg med 3,2 prosent, mens kabinfaktoren økte med 2,4 prosentpoeng til 82,9 prosent.

Den valutajusterte yielden (inntekt per flydd setekilometer) falt 11,8 prosent i juli 2014, uten at SAS oppgir tallene i kroner og øre.

Yield-fallet ble negativt påvirket av en endring i SAS' EuroBonus-program.

De sterke tallene kommer en dag etter at NHH-professor Victor D. Norman slaktet SAS, og spådde dets undergang. Fredag la Norman seg imidlertid paddeflat, og beklaget overfor SAS


Thursday, August 7, 2014

Kostnadsproblem Dreamliner halv milliard norske





Norwegian har tapt 465 millioner kroner på ett år på grunn av problemer med de nye Dreamliner-flyene fra den amerikanske produsenten Boeing.

Tapet på 465 millioner kroner fremkommer i selskapets regnskapstall for perioden fra andre kvartal i fjor til og med samme kvartal i år. I årets andre kvartal isolert var tapet på 101 millioner kroner, skriver VG.

- Ekstrakostnadene er primært knyttet til innleie av fly med mannskap og utlegg for mat, drikke og hotell til forsinkede passasjerer, sier Norwegians informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen til NTB.

Han gir overfor E24 uttrykk for at det er for stor medieoppmerksomhet rundt Norwegians problemer.

- Vi er de første til å erkjenne at vi har hatt for mange og lange forsinkelser, men den enorme medieoppmerksomheten vi har fått samsvarer ikke med virkeligheten. De fleste som flyr med oss kommer seg dit de skal når de skal, sier Sandaker-Nielsen.

I forrige uke ble et av Dreamliner-flyene truffet av lyn mens det sto på bakken og var tilkoblet strøm på Arlanda utenfor Stockholm. Dette førte til at flyet har blitt stående i åtte dager og fortsatt ikke er godkjent for flyging. Flere deler må skiftes ut først. I mellomtiden bruker Norwegian et Boeing 777-200-fly fra portugisiske EuroAtlantic Airways på strekningen Stockholm-New York. (©NTB)

- Ikke realistisk med halvparten av skatt på kapital neste år





Kravet fra NHO om halvert skattesats på formue neste år er urealistisk, mener Frps finanspolitikere.

Frps folk på Stortinget heller nå en solid bøtte kaldt vann over hodet på dem som har forventninger om at Regjeringen vil fjerne et stort jafs av formuesskatten i statsbudsjettet for 2015.

I Dagens Næringsliv torsdag krever NHO-president Tore Ulstein at satsen for de som betaler formuesskatt senkes fra dagens 1,0 prosent av formuen til 0,5 prosent, og uttaler at «noe mindre er et løftebrudd»

- Jeg synes NHO bør roe seg litt, parerer Frps finanspolitiske talsperson Gjermund Hagesæter.

- Vi har hatt en regjering i åtte år som har skjerpet formuesskatten. Nå har vi får en regjering som har begynt å trappe ned formuesskatten, og som sier vi vil redusere satsen og øke bunnfradraget, sier Hagesæter til Aftenposten.

- Er det realistisk å senke formuesskatten så mye neste år som NHO krever?

- Nei det tror jeg ikke er realistisk. Det tror jeg rett og slett ikke det er rom til uten å tøye og bøye handlingsregelen.

Umulig for Frp
Hagesæter sier Frp er opptatt av at det skal være en balanse mellom kuttene som gis i formuesskatten og kuttene som kommer vanlige lønnsmottakere til gode.

- Det vil være helt umulig for Frp å godta et budsjett der nesten bare lettelser i formuesskatten ligger inne. Vi kan gjerne være med på store kutt i formuesskatten, men da må det også være store skattekutt til vanlige folk, understreker Hagesæter.

På Frps ønskeliste for skattekutt som kommer vanlige lønnsmottakere til gode står blant annet et kutt i bunnfradraget og et kutt i bilavgiftene, for eksempel engangsavgiften.

- Prioriterer Høyre og Frp likt når det gjelder hvilke skatter som skal kuttes og hvor raskt?

- Nei, det gjør vi ikke. Hovedbudskapet jeg får fra våre velgere er at de ønsker å gjøre noe med bunnfradraget i formuesskatten, før man gjør noe med prosentsatsen. Her tror jeg nok Høyre tenker annerledes. Frp er nok mer opptatt av skatteletter for vanlige folk enn Høyre. Jeg vil ikke dramatisere forskjellene, men vi er to ulike partier.

Stor spenning
Solberg-regjeringen lover i sin regjeringsplattform å trappe ned formuesskatten, men har ikke lovet at hele skatten skal bort i løpet av fireårsperioden.

I fjor høst fikk den ferske regjeringen bare noen uker på seg til å flikke på den avgåtte Stoltenberg-regjeringens forslag til 2014-budsjett.

Det er derfor knyttet stor spenning til budsjettet for 2015 som legges frem i oktober, som blir det første statsbudsjettet Høyre/Frp-regjeringen lager fra bunnen av.

I et intervju med Dagens Næringsliv i slutten av juni antydet stortingsrepresentant Hans Andreas Limi (Frp), som er Hagesæters kollega i finanskomiteen på Stortinget, at et realistisk anslag er at satsen for formuesskatten settes ned fra 1,0 prosent til 0,8 prosent og at bunnfradraget økes fra én million til to millioner kroner.

En slik modell har en prislapp på fem-seks milliarder kroner.

Vente på Scheel-utvalget
Limi understreker overfor Aftenposten at han ikke kjenner innholdet i neste års budsjett, men at han svarte på et spørsmål fra avisen om hva som kan være en mulig nedtrappingsplan.

Stortingsrepresentanten er enig med Hagesæter i at det ikke er realistisk med så store kutt i formuesskatten neste år som NHO ønsker seg.

Han minner om at det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget skal legge frem sin innstilling i oktober, etter at neste års statsbudsjett er gått i trykken. Utvalget skal vurdere endringer i selskapsskatten, men vil også komme med vurdering av andre mulige skatteendringer.

- De vil se på både innretningen, nivået og satsene. Da tror jeg det er fornuftig å være litt avventende med endringer i skatte- og avgiftspolitikken med tanke på den innstillingen, sier Limi.

Mer til vei
I Klassekampen torsdag lover statssekretær i samferdselsdepartementet Bård Hoksrud (Frp) milliardpåplusning til veibygging i neste års budsjett. Flere tillitsvalgte i Frp sier til avisen at de mener det er viktigere å prioritere samferdsel fremfor skattekutt dersom de må velge.

- Det er en del områder det er viktig for Frp å prioritere opp, som helse og ikke minst samferdsel. Det man sannsynligvis vil se i 2015-budsjettet er en kombinasjon av en tydelig satsing på samferdsel og skattekutt. Men vi klarer ikke alt på en gang, understreker Limi.

Frikortgrensen
Frps ungdomsorganisasjon FpU åpner torsdag sin sommerleir på Skottevik feriesenter. Skatt er et av temaene i FpU-leder Atle Simonsens tale til ungdommmene som deltar.

- For meg er det langt viktigere å gi skattelette til vanlige folk enn å gi skattelette til de som har mest, sier Simonsen til Aftenposten.

Formuesskatten står derfor ikke øverst på hans kuttønskeliste.

Simonsen vil heller prioritere en økning i frikortgrensen fra dagens nivå til 100.000 kroner, som vil komme blant annet studenter til gode.
- Vi har spilt inn til Regjeringen at dette er vårt hovedønske i 2015-budsjettet, sier ungdomspartilederen.

- Hvor uenige er dere og Høyre om hvilke skatter som bør kuttes først?

- Jeg tror Høyre er mest opptatt av at det er de med mest intekter som skal få skattelette. De ønsker også at det skal være høye bomavgifter, bilavgifter og alkoholavgifter. Det vil ikke vi. Vi mener formuesskatten skal fjernes i løpet av fire år, men vi må begynne med skattelette for vanlige folk, mener Simonsen.

Diskusjon om tempo
Høyres finanspolitiske talsperson Svein Flåtten mener det ikke er noen store forskjeller mellom Høyre og Frp når det gjelder prioriteringer i skattepolitikken.

- Så langt opplever jeg en stor grad av enighet om budsjettet man kom frem til for 2014. Jeg tror heller ikke man vi se noen stor strid mellom regjeringspartiene om skatt og samferdsel i arbeidet med neste års budsjett. Man har samme siktemål og jobber seg frem til enighet, sier Flåtten.

Høyre-toppen har tidligere uttalt at han mente Frps antydning om et kutt i formuesskattesatsen fra 1,0 prosent til 0,8 prosent var for beskjedent.

- Jeg kan ikke si noe om hvilket tempo vi får til. Vi startet med å kutte i formuesskatten i tilleggsproposisjonen, og kommer helt sikkert til å fortsette med dette i 2015-budsjettet.

- Er NHO-presidentens ønsker om en halvering i satsen neste år realistisk?

- Jeg skjønner veldig godt Tore Ulstein og NHOs utålmodighet etter to regjeringsperioder der vi hele tiden opplevde skatteskjerpelser, ikke lettelser. Regjeringen har forpliktet seg til reduksjoner i formuesskatten i denne perioden gjennom betydelig økte bunnfradrag og reduksjon i satsen. Så blir det en diskusjon om tempo.

- Frp-politikere sier i Klassekampen i dag at de mener økte bevilninger til samferdsel er viktigere enn skattekutt. Er du enig i den vurderingen?

- Både samferdsel, skatt og utdanning er viktig. Prioriteringer av dette tror jeg Regjerigen får ta i forkant av budsjettfremleggelsen, det er ikke prioriteringer enkeltrepresentanter skal ta i det offentlige rom.

Hovedlinjene i neste år statsbudsjett spikres i Regjeringens budsjettkonferanse i slutten av august.

10 Facebook kobler deg har aldri vært presset på





Det skjer med jevne mellomrom at useriøse aktører dukker opp i Facebook-feeden din. Lar du deg lure, vil de få tak i e-postadressen som er knyttet til Facebook-kontoen din, og kan deretter overlesse deg med såkalt spam – søppelpost. I verste fall kan det føre til at PC-en eller mobilen din får virus.

Nå har antivirusselskapet BitDefender laget en rangert liste over de 10 vanligste Facebook-svindlene, skriver The Guardian. Mange av dem har du garantert sett i din egen «feed», og forhåpentligvis har du forstått at det bare var tull.

«Total profile»
Den desidert vanligste, som flest trykker på, er den som lover at du skal kunne se hvor mange som besøker Facebook-profilen din, og hvem de er. Lokketeksten inneholder som regel ordene «toal profile».

Som Gizmodo påpeker, blir du ofte bedt om å gi en tilgang til en tredjepart for å kunne bruke liksom-tjenesten, og med det har du gitt svindlerne den samme informasjonen du har gitt Facebook, inklusive retten til å legge ut meldinger på dine vegne.

«Rihanna sex tape»
På andreplass finner vi svindelforsøket som lokker med å bytte ut Facebooks blåfarge med en farge du liker bedre. Rosa? Grønn? Du kan velge hva du vil, men alt du ender opp med er spam og en like Facebook-blå profil.

Har du forresten sett Rihannas lekkede sexvideo? Det har heller ikke Facebook-brukerne som har klikket seg inn på de ulike lenkene som lover deg en sniktitt – ettersom dette også er svindelforsøk.






De fleste av svindelforsøkene har engelsk tekst, og derfor bør det kanskje være lettere å gjennomskue dem for nordmenn. Her er hele listen til BitDefender, inklusive de ordene som ofte brukes:

Topp 10 Facebook-svindler 2014 (BitDefender):

1. Total profile views/visitors – 30.20%

2. Change your Facebook Color/Colour – 7.38%

3. Rihanna sex tape with her boyfriend – 4.76%

4. Check my status update to get free Facebook T-shirt – 4.21%

5. Say goodbye to Blue Facebook – 2.76%

6. Unsealed. We are giving them away for free – 2.41%

7. Check if a friend has deleted you – 2.27%

8. See your top 10 profile peekers here! – 1.74%

9. Find out how to see who viewed your profile – 1.55%

10. Just changed my Facebook theme. It’s amazing – 1.50%

Kjenner du noen som har latt seg lure av disse? Kommentér i forumet!

Her er skikk og bruk som mange ikke følger:

Politiet er ikke på internett med publikum når noe skjer






Teknologirådet er bekymret for at publikum blir glemt i politiets IKT-satsning. Teknologien i lommene våre kan være til betydelig hjelp for politiet. Men det kan ta lang tid før vi får mulighet til å hjelpe.

«Smarttelefonen er ikke bare en telefon, men også en datamaskin med en rekke sensorer.»

Setningen kommer fra Teknologirådets ferske rapport «På nett med publikum», som Aftenposten har fått tilgang til.

Rapporten konkluderer med at politiet ikke benytter seg av de teknologiske mulighetene de har til å forbedre responstid og kvalitet på responsen.

Det regjeringsoppnevnte rådet kommer også med mange forslag til hvordan politiet kan melde seg på resten av samfunnets teknologirevolusjon.

– Politiet er ikke på nett med publikum når noe skjer. De må komme på banen og si noe om ambisjonene de har for å bedre dette, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Han mener det åpner seg en gyllen mulighet når politietaten nå står foran en omfattende modernisering.

– Trenger åpen diskusjon
Tennøe peker på at politiets IKT-diskusjon så langt har handlet om effektivisering og elektronisk saksbehandling, og at diskusjonen om hvordan publikum kan bidra har uteblitt.

– Vi er bekymret for at politiets diskusjon om IKT blir for intern. Det er en skarp kontrast mellom å utnytte potensialet i smarttelefonen og å sette opp en SMS-tjeneste, sier han, og henviser til Justisdepartementets beslutning om at SMS-varsling skal innføres for døve og hørselshemmede innen utgangen av 2014.

Mangel på kompetanse
Petter Gottschalk, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, tror politiets problem først og fremst er mangel på kompetanse.

– Politiet har fantastiske informasjonssystemer, for eksempel GIS (et verktøy som samler store mengder data som feks. krimstatistikk, red. anm), men inntil for få år siden var det bare Sentrum politikammer i Oslo som hadde kompetanse til å bruke dem, sier han.

– Hva må politiet gjøre for å bedre denne situasjonen?

– De må bare bestemme seg, sier Gottschalk.

Villige til å dele
I en spørreundersøkelse utført av Teknologirådet, sier 77 prosent at de er villige til å dele bilder og video fra mobilen for å styrke politiets situasjonsforståelse i en hendelse.

– Er det noen som kan lykkes med dette, er det Norge. Vi er i verdenstoppen når det gjelder bruk av smarttelefon, og har et svært godt mobilnett, sier Tennøe.

Da to bomber detonerte under Boston Marathon i fjor, var det ikke først og fremst politiets kameraer, men mer enn 2000 mobilbilder fra publikum som bidro til en hurtig og effektiv respons, ifølge Teknologirådets rapport.

– I de aller fleste tilfeller er de første på åstedet privatpersoner. Øyenvitnet kan med mobilen gi en presis GPS-posisjon, og et bilde kan ha informasjon som går tapt i en muntlig beskrivelse, sier han.

Stor suksess i Nederland
I Nederland har politiet stor suksess med innsamling av data på åpne sosiale medier. De bruker verktøy som skanner, henter ut og sorterer informasjon som kan være nyttig for politiet.

Ifølge Tennøe er den nødvendige infrastrukturen for å innhente informasjon fra sosiale medier og publikum allerede på plass. De utfordrende spørsmålene handler om personvern.

– Politiet må skape tillit. De må ha en klar kontrakt med publikum, og informere om hvordan de vil bruke innsendte bilder, hvor lenge de skal lagres og så videre, sier han.


Politidirektoratet: – Vi utnytter ikke teknologien godt nok
Men samhandling med publikum er et av hovedmålene i politiets IKT-løft.

– Det er godt kjent at politiet ikke har gode nok arbeidsverktøy, og vi utnytter ikke mulighetene som ligger i moderne informasjonsteknologi på en god nok måte. Derfor er politiets arbeid ofte unødvendig tungvint og ineffektivt, sier Monica Hvidsten, fungerende IKT-direktør i Politidirektoratet.

Hun innrømmer at politiet ikke bruker teknologien godt nok for å gjøre dialogen med publikum enklere og mer effektiv, men understreker at det er et uttalt mål å bli bedre.

– Vi er i gang med et stort program som skal gi politiet et IKT-løft og bygge en bedre grunnmur, der digital samhandling med publikum er et av hovedmålene, forklarer hun, og understreker at det kan være aktuelt å etablere løsninger for å bedre samhandlingen med publikum også før dette programmet er realisert.

I tillegg skal politifolk få nye verktøy som lar dem løse oppgavene sine mer effektivt på stedet. Hvidsten forteller at hensynet til personvern står sentralt i diskusjonen.

– Hensynet til personvern er sentralt – også når vi snakker om tips og informasjon via sosiale medier, sier hun.

Monday, June 30, 2014

Rekordgevinst for: Verdens Storste bankmann




Verdens tusen største banker fikk i fjor et overskudd på rekordhøye 920 milliarder dollar, tilsvarende omtrent 5660 milliarder norske kroner beregnet etter dagens valutakurser,




Kinesiske storbanker sto for nesten en tredjedel av fortjenesten på verdensbasis.

De kinesiske bankenes samlede resultat før skatt endte på nesten 1800 milliarder norske kroner i 2014. Det tilsvarer 32 prosent av bankindustriens fortjeneste.

Høyest kapitalavkastning i Afrika
Bankene i eurosonen bidro med kun tre prosent til industriens overskudd. Før finanskrisen i 2008 sto disse bankene for omtrent en fjerdedel av det globale bankoverskuddet, ifølge nyhetsbyrået.

Banker i USA står for 20 prosent av fortjenesten.

Afrikanske banker hadde de høyeste kapitalavkastningene i fjor, på 24 prosent. Det er dobbelt så høyt som verdensgjennomsnittet.

BNP Paribas vil betale 60 milliarder i bøter



Frankrikes største bank, BNP Paribas, godtar en bot på 8,9 milliarder dollar og sier seg skyldig i brudd på USAs sanksjoner mot blant andre Sudan, Iran og Cuba.





Banken har vært under etterforskning for å ha omgått USAs økonomiske sanksjoner landene mellom 2002 og 2009. I helgen ble BNP og amerikanske myndigheter enige om et forlik for å unngå en rettssak. I praksis tvinger forliket banken til å si seg skyldig i anklagene.


Foruten den rekordhøye boten har BNP Paribas gått med på i ett års tid å gjennomføre visse typer transaksjoner i dollar. I tillegg har 13 ansatte, fem av dem ledere, mistet jobben som følge av den amerikanske etterforskningen. 32 andre er blitt nedgradert eller fått kutt i lønna.
Beklager


USAs justisminister Eric Holder sier han håper boten vil fungere som en advarsel til andre banker.


BNP Paribas beklaget mandag bruddet på sanksjonene.


- Vi beklager dypt overtredelsene som har ledet til denne avtalen, sier BNP-sjef Jean-Laurent Bonnafe.


Han legger til at enkelte ansatte satte til side bankens retningslinjer og brøt bevisst de amerikanske sanksjonene. Bonnafe sa mandag også at boten ikke vil føre til økte gebyrer for bankens kunder.
Frykt for handelsavtale


Boten er den er den største enkeltboten amerikanske myndigheter har ilagt en utenlandsk bank.


Transaksjoner til en verdi av 100 milliarder dollar skal ha blitt gjennomgått i etterforskningen. En tredel av summen skal ha blitt skjult for å unngå de amerikanske sanksjonene.


BNP sier seg også skyldig i to lovbrudd. Ett tilfelle av forfalskning av bankrapporter og ett tilfelle av konspirasjon.


Frankrikes utenriksminister Laurent Fabuis har tidligere uttrykt bekymring for hva en stor bot kan bety for en handelsavtale mellom EU og USA. President Barack Obama har avstått fra å mene noe om etterforskningen.
Washington kritiseres


BNP er langt ifra den første utenlandske banken som har fått svi av amerikanerne for upassende oppførsel. I 2012 betalte hollandske ING og britiske Standard Chartered 3 milliarder kroner hver, mens HSBC, verdens største bankgruppe, betalte 10 milliarder for hvitvasking av penger. Ingen av dem ble tvunget til å si seg skyldig eller å stanse sine aktiviteter.


I mai ble sveitsiske Credit Suisse bøtelagt med nesten 5 milliarder kroner for å ha hjulpet amerikanere å unndra skatt, nesten tre ganger så mye som sveitsiske UBS fikk for samme forbrytelse i 2009.


Washington har fått kritikk for sin strenge reaksjon mot BNP Paribas, men analytikere hevder at det har å gjøre med omfanget av samarbeidet som banken har hatt med Iran og Sudan.


BNP har foreløpig vært tause om både etterforskningen og straffen




Vil velge leger fra etiske grunner Spania


For fremtidens Helse-Norge er mangelen på kvalifisert personell den aller største utfordringen.
Tall fra 2012 viser at det om 20 år kan mangle 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere. Det vil også være et underskudd av leger.
Dette er tall som bekymrer Helse Nord, som ansvaret for sykehusene i Nord-Norge. De har allerede så store problemer med å rekruttere helsepersonell at de vurderer å sommerstenge enkelte sykehus.
 V forventer et svekket rekrutteringsgrunnlag til helsetjenesten, samtidig som behovet for helsetjenester øker, sier Elise Sønderland.
Henter spanske leger
Hun er prosjektleder for prosjektet «Utvikling av metodikk for rekruttering fra utlandet», som er et samarbeid mellom Helse Nord, Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og NAV.
Her mener de å ha funnet en del av løsningen på det fremtidige problemet. Til våren skal nemlig 15 nye spanske leger være på plass ved Nordlandssykehuset.
Spania som pilotland
Prosjektet er et delprosjekt i Nordland fylkeskommunes såkalte «Tilflyttingsprosjekt», som startet opp i 2010 fordi fagmiljøene så et behov for tilflytting for å imøtekomme behovet for kompetent arbeidskraft.
Når representanter fra Nordland til høsten reiser til Spania for å gjøre seg lekre for helsepersonell der – er landet valgt ut med omhu.
For det er bestemt fra høyeste hold her i landet at Norge ikke skal hente helsepersonell fra land som trenger hendene sjøl.
– Vi er veldig opptatte av å ikke hente helsepersonell fra land som trenger dem selv. Særlig gjelder det land i Øst-Europa, men også i Sverige trenger de helsepersonellet selv, forteller Sønderland.
Spania er valgt ut som pilotland og Nordlandssykehuset som pilothelseforetak. De første legene kommer allerede til februar/mars neste år.
– Vi har valgt ut Spania fordi at de har høy arbeidsledighet og har et overskudd av helsepersonell. Spanske myndigheter er positive til dette prosjektet, og de støtter oss.
– Skal få norskopplæring
– Hvordan skal helsepersonellet følges opp?
– De skal få norskopplæring og vi skal hjelpe dem med boliger. Vi skal også hjelpe familiemedlemmene med skole, barnehage og jobb til partner.
Integrering i samfunnet er en forutsetning for at prosjektet skal lykkes, tror Sønderland.
– For å lykkes, for at det skal bli et suksessfullt prosjekt, så vil vi at de skal ha et ønske om å bo her.
Avhengig av rekrutteringsbyråer
I dag er helseforetakene ofte avhengig av rekrutteringsbyråer for å rekruttere til spesialisthelsetjenesten, noe som er kostbart og vanskelig å kvalitetssjekke.
– Ved å ta større ansvar for hele rekrutteringsprosessen er hensikten at rekruttering fra utlandet skal bli mer lønnsomt og vellykket. Dette krever ressurser og innsats fra helseforetakene, og det krever et godt samarbeid mellom ulike aktører, slås det fast.
– Det er mye som skal legges til rette. Vi ønsker å følge disse personene opp tett når de kommer og sette i gang et mentorprogram som skal følge dem i et år, forklarer Sønderland.
– Vi bruker jo en del vikar- og rekrutteringsbyrå, så målet med dette prosjektet er å utvikle en metodikk for rekruttering av personell fra utlandet for å kunne ta ansvar for hele prosessen.
– Hva kan du si om dette mentorprogrammet?
– Mentorprogrammet er både sosialt og faglig. Der får vi de inn i lokalmiljøet. Tar de med på aktiviteter og opplevelser, slik at de blir kjent i lokalsamfunnet.

Sunday, June 15, 2014

Velg å fjerne brystene, livmoren og eggstokkene etter genetisk testing



- Jeg er fremdeles helt frisk takket være forebygging. Gentesten påviste at jeg var arvelig disponert for brystkreft, sier Louise Skak, som valgte å fjerne brystene, eggstokkene og livmoren.

I august for snart to år siden fjernet søsteren til Louise Skak en kul i brystet. Søsteren, som bor i Danmark, fikk tilbud om å teste seg for å se om hun hadde en genetisk kreftsykdom. Mormoren og farmoren til de to kvinnene hadde hatt henholdsvis livmorkreft og brystkreft, skriver Aftenposten.

Arvelig

Gentesten viste at kreftskdommen var arvelig, og at det var farmoren som var bærer. Både søsteren og Louise har genfeilen BRCA1. (Samme som Hollywood-stjernen Angelina Jolie som også har operert bort begge brystene i frykt for å utvikle brystkreft.)
- Etter at søsteren min fikk beskjed fikk jeg et brev i posten fra Vejle Sygehus i Danmark . Der sto det svart på hvitt at siden søsteren min hadde denne genetiske kreftformen var også jeg i faresonen, forteller Louise Skak.
Aftenposten har de siste dagene skrevet om at gentesting er på full vei inn i norsk helsevesen. Geneksperter spår at fulle gentester vil bli vanlig på sykehus om ti år.
Hun tok raskt kontakt med fastlegen sin, som igjen kontaktet Radiumhospitalet. Louise Skak fikk time hos en genetisk veileder.

Måtte vente åtte uker

- Hun informerte meg om blodprøven, og om hva positivt eller negativt funn ville innebære. Jeg fikk beskjed om at det kom til å ta åtte uker før jeg fikk svar. Det var forferdelig å vente så lenge, sier Skak.
I løpet av de åtte ukene gikk hun gjennom konsekvensene i hodet, og hun var aldri i tvil: Hvis gentesten var positiv, at hun var i risikosonen, ville hun gjøre alt for å forebgygge. Da hun fikk beskjed om at hun også var bærer av genet som kan føre til kreft sa hun umiddelbart at hun ville fjerne begge brystene.
- Jeg brukte litt lengre tid på å bestemme meg for også å fjerne eggstokkene og livmoren, men har ikke angret en dag på valget, selv om dette førte meg direkte inn i overgangsalderen.
Louise Skak er en av de svært få kvinnene som valgte bort rekonstruksjon av brystene, et valg hun lever fint med.

Reduserte kreftrisiko med 80 prosent

- Min identitet sitter ikke i brystene. Jeg ønsket ikke nye inngrep og eventuelle bivirkninger. Jeg er opptatt av at jeg kan følge min egen kropp, og med brystene helt borte er det lettere å se om det kommer en ny kul.
Takket være gentesten og valget om å fjerne brystene, eggstokker og livmor er risikoen for å få denne type kreft redusert med mellom 70 og 80 prosent. For Louise Skak har det vært viktig at hun har tatt valg, et valg søsteren ikke fikk.
- Jeg valgte å ta testen. Så fikk jeg mulighet til å ta et aktivt valg om veien videre. Jeg har fjernet friske organ, men jeg har forebygget og slipper derfor sannsynligvis å bli rammet av kreft. Jeg er ikke midt i livet en gang, og har tenkt å bli hundre år. Det kan jeg fordi jeg hadde mulighet til med gentest, sier Skak.

Symbol på håndleddet

Det går bra med søsteren til Louise Skak. Hun er ferdigbehandlet, men skal gå til jevnlig mammografi. Louise Skak har ikke barn, men en niese på 11 år. De vet ikke om hun er bærer av det samme genet. Etter dansk lov kan hun ta en test når hun blir 18, er myndig og selv kan bestemme.
- Da vil hun også få mulighet til å ta aktive valg, sier Louise Skak
Louise Skak svømmer i Frognerbadet og er ikke sjenert for å gå i dusjen med andre, selv om hun har to store arr der brystene skulle vært.
- Får du mange spørsmål?
- Nei, det er få som spør. Noen ganger hvisker småjenter til moren sin; se den damen har ikke pupper. Da svarer jeg at jeg har tatt en operasjon.
På håndleddet til Louise Skak har hun tatovert inn en rosa sløyfe, symbolet til Brystkreftforeningen.
- På den måten inviterer jeg til en samtale om dette, sier hun.

Oslo Lufthavn sender 700 sikkerhetsvakter på kurs smiler




Oslo Lufthavn har fått nær dobbelt så mange klager på sikkerhetskontrollen i år i forhold til i fjor.
Nå sender flyplassen 700 vektere på kurs for å bedre servicen overfor passasjerene.
- Vi kan alltid bli bedre, og at sikkerhetskontrollen fungerer godt og uten klager er viktig for oss. Dette er som regel de første ansatte på flyplassen som passasjerene møter når de skal ut og fly.
Det sier medieansvarlig Joachim Westher Andersen ved Oslo Lufthavn til Aftenposten.
Han opplyser at det hittil i år er kommet 85 skriftlige klager fra passasjerer som mener seg utsatt for urettmessig behandling av sikkerhetspersonalet på flyplassen. På samme tid i fjor var antallet klager 49.

Må lære

- Når man tar i betraktning at det hver dag passerer rundt 30.000 mennesker gjennom kontrollapparatet, er jo dette et svært lite antall. Likevel, vi er svært opptatt av at antall klager skal forbli minimalt. Derfor tar vi tak i hver enkelt klage og bakgrunnen for den. Det kan være mye å lære av slike gjennomganger. I tillegg får alle klagerne svar på e-post eller telefon, eller begge deler, sier Andersen.
Nå skal sikkerhetspersonalet gjennom et eget servicekurs, sammen med flyplassens egne ansatte som har direkte kontakt med publikum. Der skal de lære hvilken service Oslo Lufthavn forventer at den enkelte leverer.
- Dette skjer ikke fordi vi er misfornøyd med den servicen de yter i dag, men fordi vi vil gjøre den enda bedre, sier Andersen.

Service-opplæring

Han forteller at Oslo lufthavn har utviklet en serviceplattform med tre prinsipper som lufthavnen forutsetter at alle 150 selskaper og nærmere 15.000 ansatte skal arbeide etter.

- Hensikten med det ambisiøse målet er at vi skal arbeide samlet og koordinert og levere ett produkt til vår felles kunde, passasjeren. Vi har startet med sikkerhetskontrollen fordi alle passasjerer og ansatte må gjennom den. I mange tilfeller er kontrollørene de første ansatte på flyplassen passasjerene møter.
- Vi er opptatt av at de gjør en veldig viktig jobb med å skape gode opplevelser og minner fra Oslo lufthavn, sier Andersen.

Har overtatt

NOKAS, som har overtatt sikkerhetskontrollen i år etter G4S, har vært pilot i utviklingen av kurs på Oslo lufthavn i serviceplattform og serviceprinsipper.
- Kursene er utviklet og gjennomført i nært samarbeid med opplæringsansvarlige for dem som jobber i sikkerhetskontrollen. Til sammen har i overkant av 100 gjennomført et «grunnkurs» i forbindelse med opplæringen som nyansatte. Og før sommeren vil samtlige ansatte bli kurset i kortversjon av kurset. På den måten vil alle ha kjennskap til serviceprinsippene og hvilke forventninger Oslo lufthavn har til dem som ansatte på flyplassen, sier Andersen.

Stress-faktor

Informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS forstår at folk kan reagere med klager på flyplassens sikkerhetskontroll:
- Vi har sett av kundeundersøkelser at det å stå i kø i sikkerhetskontrollen er i særklasse det verste stresspunktet på flyreisen for våre passasjerer. Derfor etablerte vi «fast track» (hurtigkø) med egen sikkerhetskontroll der folk blir sluset mye hurtigere gjennom. Dette har vært en ubetinget suksess og noe vi satser på å tilby der det er mulig, sier Johansen.
Han understreker at den generelle sikkerhetskontrollen ikke er flyselskapenes, men flyplassenes, ansvar.

 

Kan du gjette hva dette er?


Nei, det er ikke en ringeklokke til en sykkel. Denne nye oppfinnelsen skal hjelpe folk som er på joggetur.

Liker du å jogge, men irriterer deg over fotgjengere som er i veien på fortauet. Da kan Runbell være løsningen for deg.
- Målet med Runbell er å gi joggere muligheten til å advare fotgjengere på en høflig og effektiv måte. Vårt langsiktige mål er å få flere til å løpe, samtidig som vi lager et trygt og godt miljø for både de som løper og fotgjengere, sier Kevin Nadolny.

- Roping er uhøflig

Han jobber for det japanske arkitektfirmaet Nikken Sekkei i Tokyo og er oppfinneren bak Runbell. Ideen til den spesielle ringeklokken, fikk han etter at sønnen ble født.
- Da hadde jeg ikke lenger tid til å jogge før jobb, så jeg begynte å jogge til jobb. Det er omtrent ti kilometer, og på denne turen hadde jeg et behov for å advare fotgjengere på en effektiv og høflig måte. Derfor begynte jeg å løpe med en sykkelringeklokke, sier Nadolny.
Han fant fort ut at sykkelringeklokken ikke var så lett å bruke til dette formålet, siden den tross alt er beregnet til sykkelstyret. Med hjelp fra sin designinteresserte kone og lokale produksjonspartnere, utviklet han derfor Runbell. Den setter du på hånden som en ring, og når du nærmer deg folk, så kan advare dem med et pling.
- Men trenger man egentlig dette? Kan man ikke bare be folk om å gå til siden når man nærmer seg?
- Folk kan jo rope. Men roping er uhøflig og krever også at man er ganske nært personen man ønsker å passere. I Tokyo, der jeg bor, har regjeringen fått mange klager fra fotgjengere som ikke liker at joggere roper til dem rett før de passerer. Da er en ringeklokke bedre, fordi den kan høres ti meter før man passerer. Jeg pleier også alltid å si takk når jeg passerer, sier Nadolny.
Foreløpig er ikke Runbell i salg i butikkene, bare på nett. Men en kampanje gjort på Kickstarter (se faktaboks), viser at det er interesse for produktet. Siden Runbell ble lansert der 5. mai i år, har ca 700 brukere forpliktet seg til prosjektet.
- Når Kickstarter-kampanjen er over, vil vi jobbe med å få Runbell inn i butikkene, sier Nadolny.

- Kan bli slitsomt

Tim Bennett er president i Kondis, en organisasjon for norsk kondisjonsidrett. Han tror det kan være et marked for Runbell i Norge.
- Det finnes utrolig masse duppedingser som skal hjelpe deg, fikse noe eller løse dine problemer, så det er naturlig at denne også kommer. Dette blir jo sikkert også ganske billig, så jeg tipper at en del folk vil kjøpe den, sier Bennett.
Men om man egentlig har behov for noe sånt, er han mer usikker på.
- Er man på et sted der mange løper, og alle skal bruke ringeklokken, så kan det bli veldig slitsomt å høre på. Jeg tror litt hosting funker like bra. Og det er gratis også, sier Bennett og ler.
- Vil du kjøpe den selv?
- Jeg tror nok jeg kommer til å kjøpe og teste en sånn klokke selv, siden den sikkert vil bli ganske billig. Men det blir mest for gøy, sier Bennett.

- Hvorfor ikke?

Administrerende direktør i Sportsbransjen AS, Bård Kristiansen, synes produktet er interessant.
- Det er jo flere og flere som løper i dag, så det blir spennende å se om dette slår an blant dem, om dette er noe som kommer seg ut til butikkene, sier Kristiansen.
- Tror du det vil slå an?
- Hvorfor ikke. Hvis man løper et sted der det er mye folk, så kan kanskje dette være til hjelp, sier Kristiansen.

Wednesday, June 11, 2014

Dette kan skape store bølger i aksjemarkedet

Nordea-strateg Erik Roland forteller om flere momenter som kan ta nattesøvnen fra investorene denne sommeren.
Investorene på Oslo Børs kan glede seg over en fin utvikling i 2014. Fredag sluttet hovedindeksen på 620,77 poeng, hvilket betyr en oppgang på 13,10 prosent hittil i år.

Nordea-strateg Erik Roland sier til Hegnar.no at han fremdeles er optimist, men det kan dukke opp skjær i sjøen.

Hva med sommeren og høsten?

- Så langt i år har aksjemarkedet utviklet seg noe bedre enn vi så for oss ved begynnelsen av året. Vi ligger følgelig godt an til også i år og nå målet vi har satt ved inngangen til året, som for 2014 er en indeks på 630 poeng med ytterligere oppside dersom vi ser multippelekspansjon - noe vi for øvrig har sett, forteller Roland.

Spørsmålet nå blir hvordan Oslo Børs vil utvikle seg denne sommeren og høsten.

Roland understreker at volatiliteten har vært lav i en lang periode. Mye skyldes signaler om ny stimuli fra ECB på rentemøtet allerede i mai. ECB leverte i henhold til forventningene på rentemøtet i forrige uke, noe som har gitt støtte til markedene som holder seg på historisk høye nivåer.

- Med «katten ute av sekken» i forhold til stimulanser, tror vi volatiliteten vil ta seg opp fremover, sier strategen til Hegnar.no.

Roland trekker frem et par momenter som kan ta nattesøvnen fra investorene på kort sikt:
• Aksjer har gått mye så langt i år, uten korreksjoner, og har med det bygd på den kraftige oppgang fra 2013. Dette har ført til at aksjer ikke lengre er like attraktivt priset. Fallhøyden blir med det større når vi igjen ser volatilitet i markedet. Det sagt, trenden med fallende estimater viser klare tegn til å reverseres, støttet av en sterk rapporteringssesong for 1. kvartal.

• Den sterke rapporteringssesongen for 1. kvartal har lagt listen høyt også for 2. kvartal. DNB sparker for øvrig i gang rapporteringssesongen for 2. kvartal 10. juli.

• Historisk står vi foran en relativt svak seksmånedersperiode avkastningsmessig for aksjer, noe som øker tilbøyeligheten for investorer å selge seg ut eller ned (sell in may, stay-away).

• Både politikk og geopolitikk har potensiale til å skape bølger i finansmarkedene fremover. Blant de viktigste kan nevnes den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina. Vi venter at krisen holdes under kontroll og at påvirkningen på globale finansielle markeder vil være begrenset. Risikoen er fortsatt at situasjonen kan eskalere til mer seriøse sanksjoner som påvirker Russlands tilbud av viktige råvarer, ikke minst energi, til verdensøkonomien.

• Selv om det er lite sannsynlig at valget i det europeiske parlamentet vil forstyrre Europa som region, kan det få virkninger på lokalt nivå. Det er størst fokus på Hellas, der valget kan føre til politisk ustabilitet for den svært skjøre regjeringen, og i et «worst case»-senario er nytt valg en mulighet.

• Videre er spenningen mellom Kina og noen av de mindre naboene stigende. Situasjonen mellom Kina og Japan er stabil for øyeblikket, men bør følges nøye da en eskalering vil være ødeleggende for økonomisk vekst i Asia.

Tror på fortsatt oppgang

Selv om Erik Roland ikke blir overrasket over å se en korreksjon i det korte bildet tror han oppgangen for året vil fortsette.

- Hoveddriverne vil være bedre vekst, bedre inntjening, samt økt kapitalflyt inn i aksjer i takt med at flere og flere investorer forlater obligasjonsmarkedet der vi nå tror festen nærmer seg slutten - rentene blir ikke lavere. Stimuli fra ECB og lovnader om mer om det trengs presser renter ned til rekordlave nivåer. Skal man få avkastning må man utover på risiko-skalaen og aksjer fremstår i dag som mer attraktivt enn obligasjoner, avslutter Roland.

Vi bremse ned de økende forskjellene mellom de beste lederne

Statlige toppledere bør ikke tjene mer enn statsminister Erna Solberg.
Audun Lysbakken og SV vil be Stortinget om å stanse lederlønnsgaloppen i staten, og mener at statsministeren bør tjene mer enn statlige toppledere, sier han i et intervju med Dagbladet. Før sommeren vil SV fremme lønnstak-forslaget i Stortinget. Lysbekken får delvis støtte fra LO-leder Gerd Kristiansen.

- Jeg er enig i hensikten. Det er viktig å bremse de økende forskjellene drevet fram av toppledersjiktet. Men å låse lønningene det til statminister må nok gjennomtenkes, sier Kristiansen i en mail til Dagbladet.

Kan miste kompetanse

Hun viser til følgende: Mange toppledere vil måtte gå ned i lønn med en slik ordning, og da kan staten risikere å miste kompetanse og folk. Vi ser allerede problemet for juristene: Hvis det offentlige legger seg for lavt, blir det i seg selv et argument for å privatisere. Derfor må vi følgelig påvirke utviklingen både for offentlig og privat sektor, da det jo er en konkurranseflate, melder LO-lederen.

Statsminister Erna Solberg tjener 1,47 millioner kroner i året, mens sjefen i det hundreprosent statseide Vinmonopolet tjener 800 000 kroner mer enn statsministeren, med 2,3 millioner i lønn for Vinmonopol-sjef Kai G. Henriksen.

Det er ikke bare i Norge at lønnsdiskusjonen er er livlig når det gjelder hva toppledere skal tjene. I Belgia bestemte de i september i fjor at sjefer i statseide bedrifter ikke kan tjene mer enn statsministeren, som tjener 290 000 euro (2,32 millioner kroner) i året, skrev Dagbladet i fjor.


Andre sjefslønninger:

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tjente 14,8 millioner kroner i fjor (inkludert pensjonsrettigheter). Staten er majoritetseier i Telenor.

Oljefondets Yngve Slyngstad, som bestyrer oljefondet som toppsjef for helstatlige Norges Bank Investment Management (NBIM), tjente 6 millioner kroner i fjor.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB fikk 7,7 millioner kroner i lønn og bonus i fjor. Staten er deleier i DNB (34 prosent).

Statoil-sjef Helge Lund fikk i fjor totalt 13, 8 millioner kroner i lønn og bonus. Staten er majoritetseier i Statoil.

Lønnsgalopp

SVs forslag blir presentert for for Stortinget før sommeren.

- Nå er lederlønnsdebatten blitt et sikrere vårtegn enn krokusen: Hver eneste vår er samtlige partier opprørte over lederlønnsutviklingen i staten - men ingen våger å gjøre noe med det. De siste årene har man fått på plass retningslinjer og anbefalinger, men lederlønnsgaloppen bare forsetter. Derfor vil vi innføre et faktisk tak, en absolutt grense, slått fast av Stortinget, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Grensa SV ønsker at Stortinget skal trekke opp, er denne: Staten skal ikke gi noen, om de så er ledere i forvaltningen eller i selskaper staten har eierinteresser i, høyere lønn enn statsministeren. I selskaper der staten ikke er majoritetseier, ønsker SV at staten skal tilstrebe å innføre statsministerlønna som tak.   

Renten er 3,50 prosent mer enn i ditt hjem lån, bør du vurdere å bytte banker




(Dagbladet): - De bankene som fortsatt sitter på gjerdet, fortjener ikke annet enn å miste kunder. Bankene tjener kolossalt med penger på boliglånskundene sine. Det kan du bruke til din fordel, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV3-serien «Luksusfellen».

Tone dukket opp for første gang etter fødselen





I dag er Tone Damli tilbake på jobb som «Idol»-dommer på audition i Nydalen.
 
Halvannen måned etter fødselen er det tilbake til «Idol»-hverdagen for Tone Damli Aaberge (26).
I går skrev VG at «Idol»-dommeren var på fotoshoot for den nye sesongen av sangkonkurransen. Programleder Stian Blipp postet et bilde av de to på fotoshooten på sin Instagram-profil.

- Godt å ha Tone tilbake

I dag er Damli tilbake på den «vanlige» jobben, sammen med dommerkollegaene Kurt Nilsen, Espen «Dansken» Selvig og Gunnar Greve.
- Det er utrolig godt å ha Tone tilbake, men jeg er litt bekymret for hva hun mener om deltakerne vi har sendt videre fra de tre andre byene, sier Gunnar Greve.
- Vi kommer nok til å få kjeft, skyter Kurt Nilsen inn.
 

 


Får ekstra makt

Greve forteller at Tone Damli skal få muligheten til å prege buketten med «Idol»-deltakere under auditionen i Oslo. I løpet av helga skal deltakerne kuttes ned til 40 stykker.
Så Tone kommer til å få bestemme litt ekstra her?
- Hun skal få en ekstra sjanse, og skal få lov til å sende videre en deltaker alle vi andre i dommerpanelet sier nei til, sier Espen «Dansken» Selvig, som er sjef for juryen.
Tone Damli var i veldig godt humør da hun ankom audition-lokalene og smilte masse når hun hilste på deltakerne som sto i kø.
Utenfor audition-lokalene i Nydalen tok dommerene seg tid til å snakke litt med de mange håpefulle deltakerne.
 
Tone Damli Aaberge og kjæresten Markus Foss ble i slutten av april foreldre for første gang, til datteren Billie Aaberge Foss.
Damli har tidligere skrevet på bloggen sin at hun følte seg som en ku under graviditeten, men at hun elsker morsrollen, selv om den til tider kan være krevende.