ads

Thursday, August 7, 2014

Kostnadsproblem Dreamliner halv milliard norske





Norwegian har tapt 465 millioner kroner på ett år på grunn av problemer med de nye Dreamliner-flyene fra den amerikanske produsenten Boeing.

Tapet på 465 millioner kroner fremkommer i selskapets regnskapstall for perioden fra andre kvartal i fjor til og med samme kvartal i år. I årets andre kvartal isolert var tapet på 101 millioner kroner, skriver VG.

- Ekstrakostnadene er primært knyttet til innleie av fly med mannskap og utlegg for mat, drikke og hotell til forsinkede passasjerer, sier Norwegians informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen til NTB.

Han gir overfor E24 uttrykk for at det er for stor medieoppmerksomhet rundt Norwegians problemer.

- Vi er de første til å erkjenne at vi har hatt for mange og lange forsinkelser, men den enorme medieoppmerksomheten vi har fått samsvarer ikke med virkeligheten. De fleste som flyr med oss kommer seg dit de skal når de skal, sier Sandaker-Nielsen.

I forrige uke ble et av Dreamliner-flyene truffet av lyn mens det sto på bakken og var tilkoblet strøm på Arlanda utenfor Stockholm. Dette førte til at flyet har blitt stående i åtte dager og fortsatt ikke er godkjent for flyging. Flere deler må skiftes ut først. I mellomtiden bruker Norwegian et Boeing 777-200-fly fra portugisiske EuroAtlantic Airways på strekningen Stockholm-New York. (©NTB)

- Ikke realistisk med halvparten av skatt på kapital neste år





Kravet fra NHO om halvert skattesats på formue neste år er urealistisk, mener Frps finanspolitikere.

Frps folk på Stortinget heller nå en solid bøtte kaldt vann over hodet på dem som har forventninger om at Regjeringen vil fjerne et stort jafs av formuesskatten i statsbudsjettet for 2015.

I Dagens Næringsliv torsdag krever NHO-president Tore Ulstein at satsen for de som betaler formuesskatt senkes fra dagens 1,0 prosent av formuen til 0,5 prosent, og uttaler at «noe mindre er et løftebrudd»

- Jeg synes NHO bør roe seg litt, parerer Frps finanspolitiske talsperson Gjermund Hagesæter.

- Vi har hatt en regjering i åtte år som har skjerpet formuesskatten. Nå har vi får en regjering som har begynt å trappe ned formuesskatten, og som sier vi vil redusere satsen og øke bunnfradraget, sier Hagesæter til Aftenposten.

- Er det realistisk å senke formuesskatten så mye neste år som NHO krever?

- Nei det tror jeg ikke er realistisk. Det tror jeg rett og slett ikke det er rom til uten å tøye og bøye handlingsregelen.

Umulig for Frp
Hagesæter sier Frp er opptatt av at det skal være en balanse mellom kuttene som gis i formuesskatten og kuttene som kommer vanlige lønnsmottakere til gode.

- Det vil være helt umulig for Frp å godta et budsjett der nesten bare lettelser i formuesskatten ligger inne. Vi kan gjerne være med på store kutt i formuesskatten, men da må det også være store skattekutt til vanlige folk, understreker Hagesæter.

På Frps ønskeliste for skattekutt som kommer vanlige lønnsmottakere til gode står blant annet et kutt i bunnfradraget og et kutt i bilavgiftene, for eksempel engangsavgiften.

- Prioriterer Høyre og Frp likt når det gjelder hvilke skatter som skal kuttes og hvor raskt?

- Nei, det gjør vi ikke. Hovedbudskapet jeg får fra våre velgere er at de ønsker å gjøre noe med bunnfradraget i formuesskatten, før man gjør noe med prosentsatsen. Her tror jeg nok Høyre tenker annerledes. Frp er nok mer opptatt av skatteletter for vanlige folk enn Høyre. Jeg vil ikke dramatisere forskjellene, men vi er to ulike partier.

Stor spenning
Solberg-regjeringen lover i sin regjeringsplattform å trappe ned formuesskatten, men har ikke lovet at hele skatten skal bort i løpet av fireårsperioden.

I fjor høst fikk den ferske regjeringen bare noen uker på seg til å flikke på den avgåtte Stoltenberg-regjeringens forslag til 2014-budsjett.

Det er derfor knyttet stor spenning til budsjettet for 2015 som legges frem i oktober, som blir det første statsbudsjettet Høyre/Frp-regjeringen lager fra bunnen av.

I et intervju med Dagens Næringsliv i slutten av juni antydet stortingsrepresentant Hans Andreas Limi (Frp), som er Hagesæters kollega i finanskomiteen på Stortinget, at et realistisk anslag er at satsen for formuesskatten settes ned fra 1,0 prosent til 0,8 prosent og at bunnfradraget økes fra én million til to millioner kroner.

En slik modell har en prislapp på fem-seks milliarder kroner.

Vente på Scheel-utvalget
Limi understreker overfor Aftenposten at han ikke kjenner innholdet i neste års budsjett, men at han svarte på et spørsmål fra avisen om hva som kan være en mulig nedtrappingsplan.

Stortingsrepresentanten er enig med Hagesæter i at det ikke er realistisk med så store kutt i formuesskatten neste år som NHO ønsker seg.

Han minner om at det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget skal legge frem sin innstilling i oktober, etter at neste års statsbudsjett er gått i trykken. Utvalget skal vurdere endringer i selskapsskatten, men vil også komme med vurdering av andre mulige skatteendringer.

- De vil se på både innretningen, nivået og satsene. Da tror jeg det er fornuftig å være litt avventende med endringer i skatte- og avgiftspolitikken med tanke på den innstillingen, sier Limi.

Mer til vei
I Klassekampen torsdag lover statssekretær i samferdselsdepartementet Bård Hoksrud (Frp) milliardpåplusning til veibygging i neste års budsjett. Flere tillitsvalgte i Frp sier til avisen at de mener det er viktigere å prioritere samferdsel fremfor skattekutt dersom de må velge.

- Det er en del områder det er viktig for Frp å prioritere opp, som helse og ikke minst samferdsel. Det man sannsynligvis vil se i 2015-budsjettet er en kombinasjon av en tydelig satsing på samferdsel og skattekutt. Men vi klarer ikke alt på en gang, understreker Limi.

Frikortgrensen
Frps ungdomsorganisasjon FpU åpner torsdag sin sommerleir på Skottevik feriesenter. Skatt er et av temaene i FpU-leder Atle Simonsens tale til ungdommmene som deltar.

- For meg er det langt viktigere å gi skattelette til vanlige folk enn å gi skattelette til de som har mest, sier Simonsen til Aftenposten.

Formuesskatten står derfor ikke øverst på hans kuttønskeliste.

Simonsen vil heller prioritere en økning i frikortgrensen fra dagens nivå til 100.000 kroner, som vil komme blant annet studenter til gode.
- Vi har spilt inn til Regjeringen at dette er vårt hovedønske i 2015-budsjettet, sier ungdomspartilederen.

- Hvor uenige er dere og Høyre om hvilke skatter som bør kuttes først?

- Jeg tror Høyre er mest opptatt av at det er de med mest intekter som skal få skattelette. De ønsker også at det skal være høye bomavgifter, bilavgifter og alkoholavgifter. Det vil ikke vi. Vi mener formuesskatten skal fjernes i løpet av fire år, men vi må begynne med skattelette for vanlige folk, mener Simonsen.

Diskusjon om tempo
Høyres finanspolitiske talsperson Svein Flåtten mener det ikke er noen store forskjeller mellom Høyre og Frp når det gjelder prioriteringer i skattepolitikken.

- Så langt opplever jeg en stor grad av enighet om budsjettet man kom frem til for 2014. Jeg tror heller ikke man vi se noen stor strid mellom regjeringspartiene om skatt og samferdsel i arbeidet med neste års budsjett. Man har samme siktemål og jobber seg frem til enighet, sier Flåtten.

Høyre-toppen har tidligere uttalt at han mente Frps antydning om et kutt i formuesskattesatsen fra 1,0 prosent til 0,8 prosent var for beskjedent.

- Jeg kan ikke si noe om hvilket tempo vi får til. Vi startet med å kutte i formuesskatten i tilleggsproposisjonen, og kommer helt sikkert til å fortsette med dette i 2015-budsjettet.

- Er NHO-presidentens ønsker om en halvering i satsen neste år realistisk?

- Jeg skjønner veldig godt Tore Ulstein og NHOs utålmodighet etter to regjeringsperioder der vi hele tiden opplevde skatteskjerpelser, ikke lettelser. Regjeringen har forpliktet seg til reduksjoner i formuesskatten i denne perioden gjennom betydelig økte bunnfradrag og reduksjon i satsen. Så blir det en diskusjon om tempo.

- Frp-politikere sier i Klassekampen i dag at de mener økte bevilninger til samferdsel er viktigere enn skattekutt. Er du enig i den vurderingen?

- Både samferdsel, skatt og utdanning er viktig. Prioriteringer av dette tror jeg Regjerigen får ta i forkant av budsjettfremleggelsen, det er ikke prioriteringer enkeltrepresentanter skal ta i det offentlige rom.

Hovedlinjene i neste år statsbudsjett spikres i Regjeringens budsjettkonferanse i slutten av august.

10 Facebook kobler deg har aldri vært presset på





Det skjer med jevne mellomrom at useriøse aktører dukker opp i Facebook-feeden din. Lar du deg lure, vil de få tak i e-postadressen som er knyttet til Facebook-kontoen din, og kan deretter overlesse deg med såkalt spam – søppelpost. I verste fall kan det føre til at PC-en eller mobilen din får virus.

Nå har antivirusselskapet BitDefender laget en rangert liste over de 10 vanligste Facebook-svindlene, skriver The Guardian. Mange av dem har du garantert sett i din egen «feed», og forhåpentligvis har du forstått at det bare var tull.

«Total profile»
Den desidert vanligste, som flest trykker på, er den som lover at du skal kunne se hvor mange som besøker Facebook-profilen din, og hvem de er. Lokketeksten inneholder som regel ordene «toal profile».

Som Gizmodo påpeker, blir du ofte bedt om å gi en tilgang til en tredjepart for å kunne bruke liksom-tjenesten, og med det har du gitt svindlerne den samme informasjonen du har gitt Facebook, inklusive retten til å legge ut meldinger på dine vegne.

«Rihanna sex tape»
På andreplass finner vi svindelforsøket som lokker med å bytte ut Facebooks blåfarge med en farge du liker bedre. Rosa? Grønn? Du kan velge hva du vil, men alt du ender opp med er spam og en like Facebook-blå profil.

Har du forresten sett Rihannas lekkede sexvideo? Det har heller ikke Facebook-brukerne som har klikket seg inn på de ulike lenkene som lover deg en sniktitt – ettersom dette også er svindelforsøk.






De fleste av svindelforsøkene har engelsk tekst, og derfor bør det kanskje være lettere å gjennomskue dem for nordmenn. Her er hele listen til BitDefender, inklusive de ordene som ofte brukes:

Topp 10 Facebook-svindler 2014 (BitDefender):

1. Total profile views/visitors – 30.20%

2. Change your Facebook Color/Colour – 7.38%

3. Rihanna sex tape with her boyfriend – 4.76%

4. Check my status update to get free Facebook T-shirt – 4.21%

5. Say goodbye to Blue Facebook – 2.76%

6. Unsealed. We are giving them away for free – 2.41%

7. Check if a friend has deleted you – 2.27%

8. See your top 10 profile peekers here! – 1.74%

9. Find out how to see who viewed your profile – 1.55%

10. Just changed my Facebook theme. It’s amazing – 1.50%

Kjenner du noen som har latt seg lure av disse? Kommentér i forumet!

Her er skikk og bruk som mange ikke følger:

Politiet er ikke på internett med publikum når noe skjer






Teknologirådet er bekymret for at publikum blir glemt i politiets IKT-satsning. Teknologien i lommene våre kan være til betydelig hjelp for politiet. Men det kan ta lang tid før vi får mulighet til å hjelpe.

«Smarttelefonen er ikke bare en telefon, men også en datamaskin med en rekke sensorer.»

Setningen kommer fra Teknologirådets ferske rapport «På nett med publikum», som Aftenposten har fått tilgang til.

Rapporten konkluderer med at politiet ikke benytter seg av de teknologiske mulighetene de har til å forbedre responstid og kvalitet på responsen.

Det regjeringsoppnevnte rådet kommer også med mange forslag til hvordan politiet kan melde seg på resten av samfunnets teknologirevolusjon.

– Politiet er ikke på nett med publikum når noe skjer. De må komme på banen og si noe om ambisjonene de har for å bedre dette, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Han mener det åpner seg en gyllen mulighet når politietaten nå står foran en omfattende modernisering.

– Trenger åpen diskusjon
Tennøe peker på at politiets IKT-diskusjon så langt har handlet om effektivisering og elektronisk saksbehandling, og at diskusjonen om hvordan publikum kan bidra har uteblitt.

– Vi er bekymret for at politiets diskusjon om IKT blir for intern. Det er en skarp kontrast mellom å utnytte potensialet i smarttelefonen og å sette opp en SMS-tjeneste, sier han, og henviser til Justisdepartementets beslutning om at SMS-varsling skal innføres for døve og hørselshemmede innen utgangen av 2014.

Mangel på kompetanse
Petter Gottschalk, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, tror politiets problem først og fremst er mangel på kompetanse.

– Politiet har fantastiske informasjonssystemer, for eksempel GIS (et verktøy som samler store mengder data som feks. krimstatistikk, red. anm), men inntil for få år siden var det bare Sentrum politikammer i Oslo som hadde kompetanse til å bruke dem, sier han.

– Hva må politiet gjøre for å bedre denne situasjonen?

– De må bare bestemme seg, sier Gottschalk.

Villige til å dele
I en spørreundersøkelse utført av Teknologirådet, sier 77 prosent at de er villige til å dele bilder og video fra mobilen for å styrke politiets situasjonsforståelse i en hendelse.

– Er det noen som kan lykkes med dette, er det Norge. Vi er i verdenstoppen når det gjelder bruk av smarttelefon, og har et svært godt mobilnett, sier Tennøe.

Da to bomber detonerte under Boston Marathon i fjor, var det ikke først og fremst politiets kameraer, men mer enn 2000 mobilbilder fra publikum som bidro til en hurtig og effektiv respons, ifølge Teknologirådets rapport.

– I de aller fleste tilfeller er de første på åstedet privatpersoner. Øyenvitnet kan med mobilen gi en presis GPS-posisjon, og et bilde kan ha informasjon som går tapt i en muntlig beskrivelse, sier han.

Stor suksess i Nederland
I Nederland har politiet stor suksess med innsamling av data på åpne sosiale medier. De bruker verktøy som skanner, henter ut og sorterer informasjon som kan være nyttig for politiet.

Ifølge Tennøe er den nødvendige infrastrukturen for å innhente informasjon fra sosiale medier og publikum allerede på plass. De utfordrende spørsmålene handler om personvern.

– Politiet må skape tillit. De må ha en klar kontrakt med publikum, og informere om hvordan de vil bruke innsendte bilder, hvor lenge de skal lagres og så videre, sier han.


Politidirektoratet: – Vi utnytter ikke teknologien godt nok
Men samhandling med publikum er et av hovedmålene i politiets IKT-løft.

– Det er godt kjent at politiet ikke har gode nok arbeidsverktøy, og vi utnytter ikke mulighetene som ligger i moderne informasjonsteknologi på en god nok måte. Derfor er politiets arbeid ofte unødvendig tungvint og ineffektivt, sier Monica Hvidsten, fungerende IKT-direktør i Politidirektoratet.

Hun innrømmer at politiet ikke bruker teknologien godt nok for å gjøre dialogen med publikum enklere og mer effektiv, men understreker at det er et uttalt mål å bli bedre.

– Vi er i gang med et stort program som skal gi politiet et IKT-løft og bygge en bedre grunnmur, der digital samhandling med publikum er et av hovedmålene, forklarer hun, og understreker at det kan være aktuelt å etablere løsninger for å bedre samhandlingen med publikum også før dette programmet er realisert.

I tillegg skal politifolk få nye verktøy som lar dem løse oppgavene sine mer effektivt på stedet. Hvidsten forteller at hensynet til personvern står sentralt i diskusjonen.

– Hensynet til personvern er sentralt – også når vi snakker om tips og informasjon via sosiale medier, sier hun.