Rekordgevinst for: Verdens Storste bankmann

Verdens tusen største banker fikk i fjor et overskudd på rekordhøye 920 milliarder dollar, tilsvarende omtrent 5660 milliarder norske kroner beregnet etter dagens valutakurser,




Kinesiske storbanker sto for nesten en tredjedel av fortjenesten på verdensbasis.

De kinesiske bankenes samlede resultat før skatt endte på nesten 1800 milliarder norske kroner i 2014. Det tilsvarer 32 prosent av bankindustriens fortjeneste.

Høyest kapitalavkastning i Afrika
Bankene i eurosonen bidro med kun tre prosent til industriens overskudd. Før finanskrisen i 2008 sto disse bankene for omtrent en fjerdedel av det globale bankoverskuddet, ifølge nyhetsbyrået.

Banker i USA står for 20 prosent av fortjenesten.

Afrikanske banker hadde de høyeste kapitalavkastningene i fjor, på 24 prosent. Det er dobbelt så høyt som verdensgjennomsnittet.

BNP Paribas vil betale 60 milliarder i bøter

Frankrikes største bank, BNP Paribas, godtar en bot på 8,9 milliarder dollar og sier seg skyldig i brudd på USAs sanksjoner mot blant andre Sudan, Iran og Cuba.





Banken har vært under etterforskning for å ha omgått USAs økonomiske sanksjoner landene mellom 2002 og 2009. I helgen ble BNP og amerikanske myndigheter enige om et forlik for å unngå en rettssak. I praksis tvinger forliket banken til å si seg skyldig i anklagene.


Foruten den rekordhøye boten har BNP Paribas gått med på i ett års tid å gjennomføre visse typer transaksjoner i dollar. I tillegg har 13 ansatte, fem av dem ledere, mistet jobben som følge av den amerikanske etterforskningen. 32 andre er blitt nedgradert eller fått kutt i lønna.
Beklager


USAs justisminister Eric Holder sier han håper boten vil fungere som en advarsel til andre banker.


BNP Paribas beklaget mandag bruddet på sanksjonene.


- Vi beklager dypt overtredelsene som har ledet til denne avtalen, sier BNP-sjef Jean-Laurent Bonnafe.


Han legger til at enkelte ansatte satte til side bankens retningslinjer og brøt bevisst de amerikanske sanksjonene. Bonnafe sa mandag også at boten ikke vil føre til økte gebyrer for bankens kunder.
Frykt for handelsavtale


Boten er den er den største enkeltboten amerikanske myndigheter har ilagt en utenlandsk bank.


Transaksjoner til en verdi av 100 milliarder dollar skal ha blitt gjennomgått i etterforskningen. En tredel av summen skal ha blitt skjult for å unngå de amerikanske sanksjonene.


BNP sier seg også skyldig i to lovbrudd. Ett tilfelle av forfalskning av bankrapporter og ett tilfelle av konspirasjon.


Frankrikes utenriksminister Laurent Fabuis har tidligere uttrykt bekymring for hva en stor bot kan bety for en handelsavtale mellom EU og USA. President Barack Obama har avstått fra å mene noe om etterforskningen.
Washington kritiseres


BNP er langt ifra den første utenlandske banken som har fått svi av amerikanerne for upassende oppførsel. I 2012 betalte hollandske ING og britiske Standard Chartered 3 milliarder kroner hver, mens HSBC, verdens største bankgruppe, betalte 10 milliarder for hvitvasking av penger. Ingen av dem ble tvunget til å si seg skyldig eller å stanse sine aktiviteter.


I mai ble sveitsiske Credit Suisse bøtelagt med nesten 5 milliarder kroner for å ha hjulpet amerikanere å unndra skatt, nesten tre ganger så mye som sveitsiske UBS fikk for samme forbrytelse i 2009.


Washington har fått kritikk for sin strenge reaksjon mot BNP Paribas, men analytikere hevder at det har å gjøre med omfanget av samarbeidet som banken har hatt med Iran og Sudan.


BNP har foreløpig vært tause om både etterforskningen og straffen

Vil velge leger fra etiske grunner Spania

For fremtidens Helse-Norge er mangelen på kvalifisert personell den aller største utfordringen.
Tall fra 2012 viser at det om 20 år kan mangle 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere. Det vil også være et underskudd av leger.
Dette er tall som bekymrer Helse Nord, som ansvaret for sykehusene i Nord-Norge. De har allerede så store problemer med å rekruttere helsepersonell at de vurderer å sommerstenge enkelte sykehus.
 V forventer et svekket rekrutteringsgrunnlag til helsetjenesten, samtidig som behovet for helsetjenester øker, sier Elise Sønderland.
Henter spanske leger
Hun er prosjektleder for prosjektet «Utvikling av metodikk for rekruttering fra utlandet», som er et samarbeid mellom Helse Nord, Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og NAV.
Her mener de å ha funnet en del av løsningen på det fremtidige problemet. Til våren skal nemlig 15 nye spanske leger være på plass ved Nordlandssykehuset.
Spania som pilotland
Prosjektet er et delprosjekt i Nordland fylkeskommunes såkalte «Tilflyttingsprosjekt», som startet opp i 2010 fordi fagmiljøene så et behov for tilflytting for å imøtekomme behovet for kompetent arbeidskraft.
Når representanter fra Nordland til høsten reiser til Spania for å gjøre seg lekre for helsepersonell der – er landet valgt ut med omhu.
For det er bestemt fra høyeste hold her i landet at Norge ikke skal hente helsepersonell fra land som trenger hendene sjøl.
– Vi er veldig opptatte av å ikke hente helsepersonell fra land som trenger dem selv. Særlig gjelder det land i Øst-Europa, men også i Sverige trenger de helsepersonellet selv, forteller Sønderland.
Spania er valgt ut som pilotland og Nordlandssykehuset som pilothelseforetak. De første legene kommer allerede til februar/mars neste år.
– Vi har valgt ut Spania fordi at de har høy arbeidsledighet og har et overskudd av helsepersonell. Spanske myndigheter er positive til dette prosjektet, og de støtter oss.
– Skal få norskopplæring
– Hvordan skal helsepersonellet følges opp?
– De skal få norskopplæring og vi skal hjelpe dem med boliger. Vi skal også hjelpe familiemedlemmene med skole, barnehage og jobb til partner.
Integrering i samfunnet er en forutsetning for at prosjektet skal lykkes, tror Sønderland.
– For å lykkes, for at det skal bli et suksessfullt prosjekt, så vil vi at de skal ha et ønske om å bo her.
Avhengig av rekrutteringsbyråer
I dag er helseforetakene ofte avhengig av rekrutteringsbyråer for å rekruttere til spesialisthelsetjenesten, noe som er kostbart og vanskelig å kvalitetssjekke.
– Ved å ta større ansvar for hele rekrutteringsprosessen er hensikten at rekruttering fra utlandet skal bli mer lønnsomt og vellykket. Dette krever ressurser og innsats fra helseforetakene, og det krever et godt samarbeid mellom ulike aktører, slås det fast.
– Det er mye som skal legges til rette. Vi ønsker å følge disse personene opp tett når de kommer og sette i gang et mentorprogram som skal følge dem i et år, forklarer Sønderland.
– Vi bruker jo en del vikar- og rekrutteringsbyrå, så målet med dette prosjektet er å utvikle en metodikk for rekruttering av personell fra utlandet for å kunne ta ansvar for hele prosessen.
– Hva kan du si om dette mentorprogrammet?
– Mentorprogrammet er både sosialt og faglig. Der får vi de inn i lokalmiljøet. Tar de med på aktiviteter og opplevelser, slik at de blir kjent i lokalsamfunnet.

Velg å fjerne brystene, livmoren og eggstokkene etter genetisk testing

- Jeg er fremdeles helt frisk takket være forebygging. Gentesten påviste at jeg var arvelig disponert for brystkreft, sier Louise Skak, som valgte å fjerne brystene, eggstokkene og livmoren.

I august for snart to år siden fjernet søsteren til Louise Skak en kul i brystet. Søsteren, som bor i Danmark, fikk tilbud om å teste seg for å se om hun hadde en genetisk kreftsykdom. Mormoren og farmoren til de to kvinnene hadde hatt henholdsvis livmorkreft og brystkreft, skriver Aftenposten.

Arvelig

Gentesten viste at kreftskdommen var arvelig, og at det var farmoren som var bærer. Både søsteren og Louise har genfeilen BRCA1. (Samme som Hollywood-stjernen Angelina Jolie som også har operert bort begge brystene i frykt for å utvikle brystkreft.)
- Etter at søsteren min fikk beskjed fikk jeg et brev i posten fra Vejle Sygehus i Danmark . Der sto det svart på hvitt at siden søsteren min hadde denne genetiske kreftformen var også jeg i faresonen, forteller Louise Skak.
Aftenposten har de siste dagene skrevet om at gentesting er på full vei inn i norsk helsevesen. Geneksperter spår at fulle gentester vil bli vanlig på sykehus om ti år.
Hun tok raskt kontakt med fastlegen sin, som igjen kontaktet Radiumhospitalet. Louise Skak fikk time hos en genetisk veileder.

Måtte vente åtte uker

- Hun informerte meg om blodprøven, og om hva positivt eller negativt funn ville innebære. Jeg fikk beskjed om at det kom til å ta åtte uker før jeg fikk svar. Det var forferdelig å vente så lenge, sier Skak.
I løpet av de åtte ukene gikk hun gjennom konsekvensene i hodet, og hun var aldri i tvil: Hvis gentesten var positiv, at hun var i risikosonen, ville hun gjøre alt for å forebgygge. Da hun fikk beskjed om at hun også var bærer av genet som kan føre til kreft sa hun umiddelbart at hun ville fjerne begge brystene.
- Jeg brukte litt lengre tid på å bestemme meg for også å fjerne eggstokkene og livmoren, men har ikke angret en dag på valget, selv om dette førte meg direkte inn i overgangsalderen.
Louise Skak er en av de svært få kvinnene som valgte bort rekonstruksjon av brystene, et valg hun lever fint med.

Reduserte kreftrisiko med 80 prosent

- Min identitet sitter ikke i brystene. Jeg ønsket ikke nye inngrep og eventuelle bivirkninger. Jeg er opptatt av at jeg kan følge min egen kropp, og med brystene helt borte er det lettere å se om det kommer en ny kul.
Takket være gentesten og valget om å fjerne brystene, eggstokker og livmor er risikoen for å få denne type kreft redusert med mellom 70 og 80 prosent. For Louise Skak har det vært viktig at hun har tatt valg, et valg søsteren ikke fikk.
- Jeg valgte å ta testen. Så fikk jeg mulighet til å ta et aktivt valg om veien videre. Jeg har fjernet friske organ, men jeg har forebygget og slipper derfor sannsynligvis å bli rammet av kreft. Jeg er ikke midt i livet en gang, og har tenkt å bli hundre år. Det kan jeg fordi jeg hadde mulighet til med gentest, sier Skak.

Symbol på håndleddet

Det går bra med søsteren til Louise Skak. Hun er ferdigbehandlet, men skal gå til jevnlig mammografi. Louise Skak har ikke barn, men en niese på 11 år. De vet ikke om hun er bærer av det samme genet. Etter dansk lov kan hun ta en test når hun blir 18, er myndig og selv kan bestemme.
- Da vil hun også få mulighet til å ta aktive valg, sier Louise Skak
Louise Skak svømmer i Frognerbadet og er ikke sjenert for å gå i dusjen med andre, selv om hun har to store arr der brystene skulle vært.
- Får du mange spørsmål?
- Nei, det er få som spør. Noen ganger hvisker småjenter til moren sin; se den damen har ikke pupper. Da svarer jeg at jeg har tatt en operasjon.
På håndleddet til Louise Skak har hun tatovert inn en rosa sløyfe, symbolet til Brystkreftforeningen.
- På den måten inviterer jeg til en samtale om dette, sier hun.

Oslo Lufthavn sender 700 sikkerhetsvakter på kurs smiler

Oslo Lufthavn har fått nær dobbelt så mange klager på sikkerhetskontrollen i år i forhold til i fjor.
Nå sender flyplassen 700 vektere på kurs for å bedre servicen overfor passasjerene.
- Vi kan alltid bli bedre, og at sikkerhetskontrollen fungerer godt og uten klager er viktig for oss. Dette er som regel de første ansatte på flyplassen som passasjerene møter når de skal ut og fly.
Det sier medieansvarlig Joachim Westher Andersen ved Oslo Lufthavn til Aftenposten.
Han opplyser at det hittil i år er kommet 85 skriftlige klager fra passasjerer som mener seg utsatt for urettmessig behandling av sikkerhetspersonalet på flyplassen. På samme tid i fjor var antallet klager 49.

Må lære

- Når man tar i betraktning at det hver dag passerer rundt 30.000 mennesker gjennom kontrollapparatet, er jo dette et svært lite antall. Likevel, vi er svært opptatt av at antall klager skal forbli minimalt. Derfor tar vi tak i hver enkelt klage og bakgrunnen for den. Det kan være mye å lære av slike gjennomganger. I tillegg får alle klagerne svar på e-post eller telefon, eller begge deler, sier Andersen.
Nå skal sikkerhetspersonalet gjennom et eget servicekurs, sammen med flyplassens egne ansatte som har direkte kontakt med publikum. Der skal de lære hvilken service Oslo Lufthavn forventer at den enkelte leverer.
- Dette skjer ikke fordi vi er misfornøyd med den servicen de yter i dag, men fordi vi vil gjøre den enda bedre, sier Andersen.

Service-opplæring

Han forteller at Oslo lufthavn har utviklet en serviceplattform med tre prinsipper som lufthavnen forutsetter at alle 150 selskaper og nærmere 15.000 ansatte skal arbeide etter.

- Hensikten med det ambisiøse målet er at vi skal arbeide samlet og koordinert og levere ett produkt til vår felles kunde, passasjeren. Vi har startet med sikkerhetskontrollen fordi alle passasjerer og ansatte må gjennom den. I mange tilfeller er kontrollørene de første ansatte på flyplassen passasjerene møter.
- Vi er opptatt av at de gjør en veldig viktig jobb med å skape gode opplevelser og minner fra Oslo lufthavn, sier Andersen.

Har overtatt

NOKAS, som har overtatt sikkerhetskontrollen i år etter G4S, har vært pilot i utviklingen av kurs på Oslo lufthavn i serviceplattform og serviceprinsipper.
- Kursene er utviklet og gjennomført i nært samarbeid med opplæringsansvarlige for dem som jobber i sikkerhetskontrollen. Til sammen har i overkant av 100 gjennomført et «grunnkurs» i forbindelse med opplæringen som nyansatte. Og før sommeren vil samtlige ansatte bli kurset i kortversjon av kurset. På den måten vil alle ha kjennskap til serviceprinsippene og hvilke forventninger Oslo lufthavn har til dem som ansatte på flyplassen, sier Andersen.

Stress-faktor

Informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS forstår at folk kan reagere med klager på flyplassens sikkerhetskontroll:
- Vi har sett av kundeundersøkelser at det å stå i kø i sikkerhetskontrollen er i særklasse det verste stresspunktet på flyreisen for våre passasjerer. Derfor etablerte vi «fast track» (hurtigkø) med egen sikkerhetskontroll der folk blir sluset mye hurtigere gjennom. Dette har vært en ubetinget suksess og noe vi satser på å tilby der det er mulig, sier Johansen.
Han understreker at den generelle sikkerhetskontrollen ikke er flyselskapenes, men flyplassenes, ansvar.

 

Kan du gjette hva dette er?

Nei, det er ikke en ringeklokke til en sykkel. Denne nye oppfinnelsen skal hjelpe folk som er på joggetur.

Liker du å jogge, men irriterer deg over fotgjengere som er i veien på fortauet. Da kan Runbell være løsningen for deg.
- Målet med Runbell er å gi joggere muligheten til å advare fotgjengere på en høflig og effektiv måte. Vårt langsiktige mål er å få flere til å løpe, samtidig som vi lager et trygt og godt miljø for både de som løper og fotgjengere, sier Kevin Nadolny.

- Roping er uhøflig

Han jobber for det japanske arkitektfirmaet Nikken Sekkei i Tokyo og er oppfinneren bak Runbell. Ideen til den spesielle ringeklokken, fikk han etter at sønnen ble født.
- Da hadde jeg ikke lenger tid til å jogge før jobb, så jeg begynte å jogge til jobb. Det er omtrent ti kilometer, og på denne turen hadde jeg et behov for å advare fotgjengere på en effektiv og høflig måte. Derfor begynte jeg å løpe med en sykkelringeklokke, sier Nadolny.
Han fant fort ut at sykkelringeklokken ikke var så lett å bruke til dette formålet, siden den tross alt er beregnet til sykkelstyret. Med hjelp fra sin designinteresserte kone og lokale produksjonspartnere, utviklet han derfor Runbell. Den setter du på hånden som en ring, og når du nærmer deg folk, så kan advare dem med et pling.
- Men trenger man egentlig dette? Kan man ikke bare be folk om å gå til siden når man nærmer seg?
- Folk kan jo rope. Men roping er uhøflig og krever også at man er ganske nært personen man ønsker å passere. I Tokyo, der jeg bor, har regjeringen fått mange klager fra fotgjengere som ikke liker at joggere roper til dem rett før de passerer. Da er en ringeklokke bedre, fordi den kan høres ti meter før man passerer. Jeg pleier også alltid å si takk når jeg passerer, sier Nadolny.
Foreløpig er ikke Runbell i salg i butikkene, bare på nett. Men en kampanje gjort på Kickstarter (se faktaboks), viser at det er interesse for produktet. Siden Runbell ble lansert der 5. mai i år, har ca 700 brukere forpliktet seg til prosjektet.
- Når Kickstarter-kampanjen er over, vil vi jobbe med å få Runbell inn i butikkene, sier Nadolny.

- Kan bli slitsomt

Tim Bennett er president i Kondis, en organisasjon for norsk kondisjonsidrett. Han tror det kan være et marked for Runbell i Norge.
- Det finnes utrolig masse duppedingser som skal hjelpe deg, fikse noe eller løse dine problemer, så det er naturlig at denne også kommer. Dette blir jo sikkert også ganske billig, så jeg tipper at en del folk vil kjøpe den, sier Bennett.
Men om man egentlig har behov for noe sånt, er han mer usikker på.
- Er man på et sted der mange løper, og alle skal bruke ringeklokken, så kan det bli veldig slitsomt å høre på. Jeg tror litt hosting funker like bra. Og det er gratis også, sier Bennett og ler.
- Vil du kjøpe den selv?
- Jeg tror nok jeg kommer til å kjøpe og teste en sånn klokke selv, siden den sikkert vil bli ganske billig. Men det blir mest for gøy, sier Bennett.

- Hvorfor ikke?

Administrerende direktør i Sportsbransjen AS, Bård Kristiansen, synes produktet er interessant.
- Det er jo flere og flere som løper i dag, så det blir spennende å se om dette slår an blant dem, om dette er noe som kommer seg ut til butikkene, sier Kristiansen.
- Tror du det vil slå an?
- Hvorfor ikke. Hvis man løper et sted der det er mye folk, så kan kanskje dette være til hjelp, sier Kristiansen.

Dette kan skape store bølger i aksjemarkedet

Nordea-strateg Erik Roland forteller om flere momenter som kan ta nattesøvnen fra investorene denne sommeren.

Investorene på Oslo Børs kan glede seg over en fin utvikling i 2014. Fredag sluttet hovedindeksen på 620,77 poeng, hvilket betyr en oppgang på 13,10 prosent hittil i år.

Nordea-strateg Erik Roland sier til Hegnar.no at han fremdeles er optimist, men det kan dukke opp skjær i sjøen.

Hva med sommeren og høsten?

- Så langt i år har aksjemarkedet utviklet seg noe bedre enn vi så for oss ved begynnelsen av året. Vi ligger følgelig godt an til også i år og nå målet vi har satt ved inngangen til året, som for 2014 er en indeks på 630 poeng med ytterligere oppside dersom vi ser multippelekspansjon - noe vi for øvrig har sett, forteller Roland.

Spørsmålet nå blir hvordan Oslo Børs vil utvikle seg denne sommeren og høsten.

Roland understreker at volatiliteten har vært lav i en lang periode. Mye skyldes signaler om ny stimuli fra ECB på rentemøtet allerede i mai. ECB leverte i henhold til forventningene på rentemøtet i forrige uke, noe som har gitt støtte til markedene som holder seg på historisk høye nivåer.

- Med «katten ute av sekken» i forhold til stimulanser, tror vi volatiliteten vil ta seg opp fremover, sier strategen til Hegnar.no.

Roland trekker frem et par momenter som kan ta nattesøvnen fra investorene på kort sikt:
• Aksjer har gått mye så langt i år, uten korreksjoner, og har med det bygd på den kraftige oppgang fra 2013. Dette har ført til at aksjer ikke lengre er like attraktivt priset. Fallhøyden blir med det større når vi igjen ser volatilitet i markedet. Det sagt, trenden med fallende estimater viser klare tegn til å reverseres, støttet av en sterk rapporteringssesong for 1. kvartal.

• Den sterke rapporteringssesongen for 1. kvartal har lagt listen høyt også for 2. kvartal. DNB sparker for øvrig i gang rapporteringssesongen for 2. kvartal 10. juli.

• Historisk står vi foran en relativt svak seksmånedersperiode avkastningsmessig for aksjer, noe som øker tilbøyeligheten for investorer å selge seg ut eller ned (sell in may, stay-away).

• Både politikk og geopolitikk har potensiale til å skape bølger i finansmarkedene fremover. Blant de viktigste kan nevnes den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina. Vi venter at krisen holdes under kontroll og at påvirkningen på globale finansielle markeder vil være begrenset. Risikoen er fortsatt at situasjonen kan eskalere til mer seriøse sanksjoner som påvirker Russlands tilbud av viktige råvarer, ikke minst energi, til verdensøkonomien.

• Selv om det er lite sannsynlig at valget i det europeiske parlamentet vil forstyrre Europa som region, kan det få virkninger på lokalt nivå. Det er størst fokus på Hellas, der valget kan føre til politisk ustabilitet for den svært skjøre regjeringen, og i et «worst case»-senario er nytt valg en mulighet.

• Videre er spenningen mellom Kina og noen av de mindre naboene stigende. Situasjonen mellom Kina og Japan er stabil for øyeblikket, men bør følges nøye da en eskalering vil være ødeleggende for økonomisk vekst i Asia.

Tror på fortsatt oppgang

Selv om Erik Roland ikke blir overrasket over å se en korreksjon i det korte bildet tror han oppgangen for året vil fortsette.

- Hoveddriverne vil være bedre vekst, bedre inntjening, samt økt kapitalflyt inn i aksjer i takt med at flere og flere investorer forlater obligasjonsmarkedet der vi nå tror festen nærmer seg slutten - rentene blir ikke lavere. Stimuli fra ECB og lovnader om mer om det trengs presser renter ned til rekordlave nivåer. Skal man få avkastning må man utover på risiko-skalaen og aksjer fremstår i dag som mer attraktivt enn obligasjoner, avslutter Roland.

Vi bremse ned de økende forskjellene mellom de beste lederne

Statlige toppledere bør ikke tjene mer enn statsminister Erna Solberg.

Audun Lysbakken og SV vil be Stortinget om å stanse lederlønnsgaloppen i staten, og mener at statsministeren bør tjene mer enn statlige toppledere, sier han i et intervju med Dagbladet. Før sommeren vil SV fremme lønnstak-forslaget i Stortinget. Lysbekken får delvis støtte fra LO-leder Gerd Kristiansen.

- Jeg er enig i hensikten. Det er viktig å bremse de økende forskjellene drevet fram av toppledersjiktet. Men å låse lønningene det til statminister må nok gjennomtenkes, sier Kristiansen i en mail til Dagbladet.

Kan miste kompetanse

Hun viser til følgende: Mange toppledere vil måtte gå ned i lønn med en slik ordning, og da kan staten risikere å miste kompetanse og folk. Vi ser allerede problemet for juristene: Hvis det offentlige legger seg for lavt, blir det i seg selv et argument for å privatisere. Derfor må vi følgelig påvirke utviklingen både for offentlig og privat sektor, da det jo er en konkurranseflate, melder LO-lederen.

Statsminister Erna Solberg tjener 1,47 millioner kroner i året, mens sjefen i det hundreprosent statseide Vinmonopolet tjener 800 000 kroner mer enn statsministeren, med 2,3 millioner i lønn for Vinmonopol-sjef Kai G. Henriksen.

Det er ikke bare i Norge at lønnsdiskusjonen er er livlig når det gjelder hva toppledere skal tjene. I Belgia bestemte de i september i fjor at sjefer i statseide bedrifter ikke kan tjene mer enn statsministeren, som tjener 290 000 euro (2,32 millioner kroner) i året, skrev Dagbladet i fjor.

Andre sjefslønninger:

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tjente 14,8 millioner kroner i fjor (inkludert pensjonsrettigheter). Staten er majoritetseier i Telenor.

Oljefondets Yngve Slyngstad, som bestyrer oljefondet som toppsjef for helstatlige Norges Bank Investment Management (NBIM), tjente 6 millioner kroner i fjor.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB fikk 7,7 millioner kroner i lønn og bonus i fjor. Staten er deleier i DNB (34 prosent).

Statoil-sjef Helge Lund fikk i fjor totalt 13, 8 millioner kroner i lønn og bonus. Staten er majoritetseier i Statoil.

Lønnsgalopp

SVs forslag blir presentert for for Stortinget før sommeren.

- Nå er lederlønnsdebatten blitt et sikrere vårtegn enn krokusen: Hver eneste vår er samtlige partier opprørte over lederlønnsutviklingen i staten - men ingen våger å gjøre noe med det. De siste årene har man fått på plass retningslinjer og anbefalinger, men lederlønnsgaloppen bare forsetter. Derfor vil vi innføre et faktisk tak, en absolutt grense, slått fast av Stortinget, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Grensa SV ønsker at Stortinget skal trekke opp, er denne: Staten skal ikke gi noen, om de så er ledere i forvaltningen eller i selskaper staten har eierinteresser i, høyere lønn enn statsministeren. I selskaper der staten ikke er majoritetseier, ønsker SV at staten skal tilstrebe å innføre statsministerlønna som tak.   

Renten er 3,50 prosent mer enn i ditt hjem lån, bør du vurdere å bytte banker

(Dagbladet): - De bankene som fortsatt sitter på gjerdet, fortjener ikke annet enn å miste kunder. Bankene tjener kolossalt med penger på boliglånskundene sine. Det kan du bruke til din fordel, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV3-serien «Luksusfellen».

Tone dukket opp for første gang etter fødselen

I dag er Tone Damli tilbake på jobb som «Idol»-dommer på audition i Nydalen.

 

Halvannen måned etter fødselen er det tilbake til «Idol»-hverdagen for Tone Damli Aaberge (26).
I går skrev VG at «Idol»-dommeren var på fotoshoot for den nye sesongen av sangkonkurransen. Programleder Stian Blipp postet et bilde av de to på fotoshooten på sin Instagram-profil.

- Godt å ha Tone tilbake

I dag er Damli tilbake på den «vanlige» jobben, sammen med dommerkollegaene Kurt Nilsen, Espen «Dansken» Selvig og Gunnar Greve.
- Det er utrolig godt å ha Tone tilbake, men jeg er litt bekymret for hva hun mener om deltakerne vi har sendt videre fra de tre andre byene, sier Gunnar Greve.
- Vi kommer nok til å få kjeft, skyter Kurt Nilsen inn.

 

 

Får ekstra makt

Greve forteller at Tone Damli skal få muligheten til å prege buketten med «Idol»-deltakere under auditionen i Oslo. I løpet av helga skal deltakerne kuttes ned til 40 stykker.
Så Tone kommer til å få bestemme litt ekstra her?
- Hun skal få en ekstra sjanse, og skal få lov til å sende videre en deltaker alle vi andre i dommerpanelet sier nei til, sier Espen «Dansken» Selvig, som er sjef for juryen.
Tone Damli var i veldig godt humør da hun ankom audition-lokalene og smilte masse når hun hilste på deltakerne som sto i kø.
Utenfor audition-lokalene i Nydalen tok dommerene seg tid til å snakke litt med de mange håpefulle deltakerne.

 

Tone Damli Aaberge og kjæresten Markus Foss ble i slutten av april foreldre for første gang, til datteren Billie Aaberge Foss.
Damli har tidligere skrevet på bloggen sin at hun følte seg som en ku under graviditeten, men at hun elsker morsrollen, selv om den til tider kan være krevende. 

Her vil du legge til 25 000 tonn asfalt

- Hektisk, krevende og spennende, sier prosjektleder Tony Helles i Stangeland Maskin AS.

I løpet av åtte døgn skal hovedentreprenør Stangeland Maskin AS reasfaltere hovedrullebanen ved Stavanger lufthavn Sola. Det betyr mellom 50 og 70 arbeidere på hvert skift.
- Vi jobber 24 timer i døgnet. Asfalteringsarbeidet skal være gjort i løpet av åtte døgn, sier prosjektleder Helles.

God planlegging

For to uker siden reasfalterte Stangeland Maskin deler av øst-vest-banen ved flyplassen. Nå er det selve hovedbanen, nord-sør-banen, som står for tur.
- Totalt snakker vi om 230.000 kvadratmeter. Bare på hovedrullebanen går det nok med 25.000 tonn asfalt. Mellom 15 og 20 lastebiler kjører asfalt til flyplassen kontinuerlig. Her har vi tre asfaltutleggere og en rekke annet utstyr, sier Helles.
Han har brukt god tid på å planlegge arbeidet.
- Ikke minst fordi dette skal gjøres så raskt har det vært viktig med god planlegging. En forsinkelse på bare én time kan føre til store utfordringer. Her er det lite rom for avvik, sier prosjektlederen.

Trafikk som normalt

Mens Stangeland Maskin AS jobber på hovedrullebanen, letter og lander flyene på øst-vest-banen.
- Dersom en krisesituasjon skulle oppstå, som for eksempel en nødlanding, har vi fått beskjed om å evakuere hovedrullebanen, sier Helles.
Før selve reasfalteringsarbeidet startet tirsdag 10. juni, ble det skiftet ut lys og kummer ved hovedrullebanen.
- Dette arbeidet ble gjort på kveld- og nattetid. Etter hvert skift ble rullebanen rengjort og åpnet for flytrafikk. Nå er imidlertid rullebanen stengt slik at vi kan jobbe uten stopp i åtte døgn, sier prosjektlederen.
 

 

Drosjesjåfører i Europa protesterer mot mobile app

Det ventes trafikkaos i London, Paris og andre europeiske storbyer når flere tusen drosjesjåfører onsdag protesterer mot taxi-appen Uber.

 

 

I ettermiddag skal 12.000 drosjesjåfører sørge for at trafikken stanser i gatene rundt Trafalgar Square i London. Lignende aksjoner finner sted i Paris, Berlin, Roma og andre europeiske storbyer.

Appene til det amerikanske selskapet Uber brukes til å bestille drosjeturer fra private sjåfører. De profesjonelle drosjesjåførene mener systemet strider mot lover og regler.

- Uber gjør et bevisst valg når de ikke respekterer regelverket. I tillegg er de et selskap med store økonomiske muskler, sier Serge Metz, sjefen for G7-drosjene i Frankrike.

Transport for London (TfL), som driver kollektivtilbudet i den britiske hovedstaden, har bedt Storbritannias høyesterett om å slå fast hvorvidt Uber er lovlig. De har likevel liten sympati for drosjesjåførenes markering.

- De planlegger en meningsløs hindring for Londons innbyggere. Dette er et juridisk spørsmål som rettsvesenet må avgjøre, sier TfLs sjef for transport på vei, Garrett Emmerson.

(NTB)
 

Stokke trekker quilt

Designet for å festes foran vognåpningen med knapper - samtidig som eksperter advarer mot slik bruk.

Stokke informerer i dag på sine Facebooksider og hjemmesider at de trekker produktet «Stokke blanket» tilbake fra butikkhyllene og nettsidene sine.
Årsaken er kritikken den norske leverandøren av barnemøbler og utstyr har fått fra småbarnsforeldre på Facebook de siste dagene, da teppet – som frem til i dag har vært solgt som tilbehør til Stokke Xplory-vognen – er designet blant annet for å dekke hele vognåpningen, for å beskytte barnet mot skarpt sollys og surt vær.
Teppet kommer med knapper slik at det kan festes i kalesjen på vognen.
På den gamle emballasjen til produktet, som fortsatt har vært til salgs i flere butikker frem til i dag, illustreres bruken med bilder av en Stokke-vogn hvor teppet dekker vognåpningen.
Dette står i skarp kontrast til eksperters anbefalinger om at babyer trenger luft når de sover, og at barnevogner absolutt ikke bør tildekkes.

Reaksjoner på Facebook

Småbarnsforeldre på Facebook har beskyldt Stokke for å fremme en holdning om at det er greit og ufarlig å dekke til vognen.
Tønsbergs blad skrev før helgen en sak om hvor varmt det faktisk blir inni vognen når åpningen dekkes til med et helseteppe.
Etter bare ti minutter i sola på formiddagen, steg temperaturen fra 20 til 30 grader inni vognen.
Eksperter og helsesøstre har ved flere anledninger gått ut og advart mot trenden med teppe foran barnevogna for at babyen skal sove eller for å skjerme mot sola.
Torleiv Ole Rognum, rettsmedisiner og professor ved Rettsmedisinsk institutt, har tidligere uttalt til Foreldre.no at sammen med andre faktorer som for eksempel forkjølelse eller varme, kan tildekkingen øke risikoen for krybbedød.

- Gammel emballasje

Dette er også grunnen til at forbrukerne har reagert såpass sterkt på produktet, ifølge Kristin Stormanger, kategorisjef i Stokke.
- Etter at det ble mye fokus på risikoen knyttet til tildekking av barnevognåpningen, endret vi emballasjen. Det er nå to år siden, så det er en god stund siden vi valgte å vise teppet brukt på denne måten. Det er beklagelig at det fortsatt er gamle produkter ute i butikkene, med bilde av teppet brukt foran åpningen på vogna. Disse sørger vi nå for å fjerne før vi eventuelt legger teppet ut for salg igjen.
Teppet, som er i 100 prosent bomull, er designet for ulik bruk, og er ikke bare til å henge foran vogna. Knappene er også ment som en hjelp for å hindre teppet å falle ut, når babyen har det over seg. Men nå ønsker Stokke å være enda tydeligere på anbefalte bruksområder, ifølge Stormanger.
Foreldre må slutte og tenke at barn fryser så mye lettere enn voksne, og derfor trenger ekstra klær. Trine Giving Kalstad, Landsforeningen uventet barnedød
- Det at teppet kan festes så ikke babyen sparker det på bakken, har vi fått positiv feedback på. Men som leverandør av barneutstyr ønsker vi å gjøre det vi kan for å bidra til sikker bruk av vårt utstyr, og har derfor valgt å fjerne teppet fra butikkene.

- Bruken kunne misforstås

Det var barneutstyrskjeden Babyshop som var først ute med å fjerne teppet fra sine butikkhyller før helgen.
- Dette produktet ble villedende, siden det var tilpasset åpningen på barnevognen, og på grunn av illustrasjonsbildet på forpakningen. Derfor var det ikke noe vanskelig for oss å ta beslutingen om å fjerne teppet fra våre butikker, selv om det har mange andre gode bruksområder, sier innkjøpssjef i Babyshop, Solfrid Børve Figenschou til foreldre.no.
Figenschou understreker at de ansatte i Babyshop alltid informerer barnevognskjøpere om at vognåpningen ikke skal dekkes til. Hun mener likevel det var en risiko med feilbruk av Stokkes teppe, på grunn av bildet på emballasjen.
- Vi ønsker å ha fokus på å gi barn en trygg og god start på livet, og her kunne bruken misforstås, sier hun til foreldre.no.

Kan gi overoppheting

Overoppheting er en av de tre viktigste risikofaktorene for uventet spedabarnsdød, ved siden av å sove i mageleie, røyking og CO2-opphopning.
I tillegg til at tildekking med teppe øker risikoen for overoppheting, blir det også dårligere utlufting og dermed dårligere pusteforhold for babyen.
- Foreldre har en idé om at det må være mørkt for at barnet skal sove, men det er stor fare for overoppheting når åpningen dekkes til. Selv et helseteppe gjør det for varmt, forteller fagsjef Trine Giving Kalstad i Landsforeningen uventet barnedød til foreldre.no.
Det at Stokke trekker tilbake sitt barnevognsteppe, sender således et tydelig signal om at foreldre bør unngå å gjøre dette, mener Kalstad.
- Ser folk bilde av vognen med teppet foran, er det større fare for at de vil bruke teppet på den måten. Så det er bra at Stokke har forstått konsekvensene av dette. I sommervarmen er det viktig å huske på at barna ikke må ha på seg for mye klær. Barn trenger ikke mye mer tøy enn det du selv har på deg.
På varme dager bør foreldre kjenne med hånd i nakken eller på magen til barnet, at det ikke er for varmt eller klamt.
- Babyer bør ikke ha på lue i vogna om sommern, for eksempel, siden overskuddsvarmen går ut gjennom hodet. Teppet foran åpningen bør aldri brukes, sier Kalstad.
Les også:
Glemmer barna i glovarme biler
Små barn skader seg mest
Breanna (17) oppdaget at hun hadde 15 halvsøsken
 
Det at Stokke trekker tilbake sitt barnevognsteppe, sender således et tydelig signal om at foreldre bør unngå å gjøre dette, mener Kalstad.
Landsforeningen uventet barnedød har tidligere sendt e-post til Stokke for å advare mot faren ved dette produktet, men ikke fått svar.
- Ser folk bilde av vognen med teppet foran, er det større fare for at de vil bruke teppet på den måten. Så det er bra at teppet nå trekkes fra markedet.
Hun mener at foreldre må slutte og tenke at barn fryser så mye lettere enn voksne, og derfor trenger ekstra klær, selv på varme dager.
- Barn trenger ikke så mye mer tøy enn det du selv har på deg, sier Kalstad.
Er det varmt, bør foreldre kjenne med hånd i nakken eller på magen til barnet, at det ikke er for varmt eller klamt.
- Babyer bør ikke ha på lue i vogna, for eksempel, siden overskuddsvarmen går ut gjennom hodet. Teppet foran åpningen bør aldri brukes, sier Kalstad.
Artikkelen er skrevet av og publisert på Klikk.no

I løpet av de ti årene av alle de som kommer til sykehuset for å få full genetisk testing

Forskere mener vi står ovenfor en revolusjon i helsevesenet. Med full gentest kan du finne ut om du kommer til å få kreft, om du blir overvektig eller om du er disponert for hjertelidelser – og mange vil få medisin spesialtilpasset seg selv.

Man snakker nærmest om en revolusjon i helsevesenet, sier en av Norges eksperter på genetikk, Torunn Fiskerstrand. Hun er overlege og postdoktor ved Universitetet i Bergen og leder Norsk forening for medisinsk genetikk.

Hun er sikker på at det innen ti til femten år vil bli standard prosedyre i norsk helsevesen at pasienter som kommer inn på sykehus får alle genene sine undersøkt gjennom en såkalt genomsekvensering, en test som sjekker hele ditt arvemateriale.
- Dette fordi det blir billigere og enklere å undersøke alle genene våre på en gang, enn å undersøke ett gen om gangen, sier Fiskerstrand.
Det tror også Dag Undlien, professor i genetikk ved Universitetet i Oslo.
- Vi ser at gentester blir stadig vanligere i helsevesenet. Dette vil trolig først tas i bruk for sjeldne, arvelige sykdommer. Deretter for kreft og andre folkesykdommer, men dette ligger noe lenger frem i tid, spår han.

Begge er enige om at inntoget av gentester vil være et stort fremskritt for dem som allerede er syke.
- Det vil gi bedre diagnostikk og bedre behandling. Og alle er enige om at det er et utrolig nyttig verktøy for forskning, sier Fiskerstrand.

Gentestet som spedbarn

Therese Bruusgaard Greve (12) er det første barnet i verden som har fått skreddersydd behandling for sin diabetes. Som toåring kunne hun bytte ut sprøyter med medisin.

Nå tar jeg tar bare en pille, og så er jeg ferdig med det, sier Therese.

Som nyfødt var hun liten og utilpass. Hun ble lagt inn på sykehus med det de trodde var omgangssyke, men seks uker gammel fikk hun påvist diabetes. Legene ved Haukeland oppdaget tidlig at Therese ikke hadde de vanlige tegnene på diabetes 1. Hun ble derfor forsket på med en rekke gentester.

Mutasjon

Der ble det oppdaget at hun hadde en ny type genfeil (mutasjon) som forhindrer normal produksjon av insulin.  Denne mutasjonen var knyttet til en faktor som en kjent diabetesmedisin virker på. Legene ved Haukeland bestemte seg for å teste medisinen i pilleform kunne brukes i stedet for sprøyter da hun var to år gammel.
Som første barn i verden prøvde hun ut medisinen, som vanligvis blir brukt av eldre diabetikere. Og pillene virket og er i dag standard behandling for alle barn med denne genfeilen, sier professor og overlege Pål R. Njølstad ved Haukeland sykehus.
Det er tilfeller som Therese sitt som gjør at Torunn Fiskerstrand mener full gentest vil gi mange bedre og mer effektiv behandling i helsevesenet.
- Ved å undersøke genene kan vi finne medisin og behandling som er mye mer tilpasset den enkelte, slik Njølstad gjorde i Thereses tilfelle, sier Fiskerstrand.

Ubeskrivelig glad

Moren Camille Bruusgaard Greve glemmer aldri den kvelden professor Njølstad ringte og fortalte at han hadde funnet årsaken til at Therese hadde diabetes, og at dette kunne bety at hun kunne behandles med tabletter.
- Det var en glede som er helt ubeskrivelig. I dag lever Therese som alle andre barn, hun slipper insulinpumpen som tilfører kroppen insulin. Det var ikke bare lett å ha et barn som alltid må være koblet til en pumpe, forteller moren.

Ny teknologi

Årsaken til at ekspertene nå tror at full gentest vil bli stadig mer vanlig i helsevesenet er at prisen på å få det gjort har gått kraftig ned.
- Den første kartleggingen av et menneskelig genom kostet 2.8 milliarder dollar da det ble igangsatt for 25 år siden, i dag koster det i underkant av 1000 dollar. Og prisen har nok ikke flatet helt ut ennå, sier Dag Undlien.


Han understreker at det ikke er prisen på selve testingen som er den viktigste, men hva det koster å tolke alle dataene man får ut.
Fiskerstrand forteller at gentester i nær fremtid vil kunne gi hurtigere svar enn mange andre tidkrevende undersøkelser.
- Full gentest vil gjøre at man kan hente ut all informasjon som ligger i genene våre. Alt fra risiko for alvorlige, sjeldne, arvelige sykdommer med tilhørende prognoser, til lavrisikovarianter som gir en lett øket risiko for å få folkesykdommer, forklarer Fiskerstrand. (se fakta)
Professor Dag Undlien er trolig første nordmann med total oversikt over alle sine gener på en iPad. Hadde du turt det samme?

Kan bli dyrt

Fiskerstrand tror den nye genteknologien kan føre til økte kostnader for helsevesenet, men først og fremst dersom et stort antall friske mennesker tester seg, eventuelt privat, og krever oppfølging for sykdommer de har risiko for å få.
Hun tror det vil dukke opp et kobbel av private aktører som vil tilby gentesting.
- At friske mennesker på grunn av nysgjerrighet skal få vite alt om sitt genom må være greit. Samtidig kan det ikke være det offentlige helsevesenet som skal betale for det hvis de i utgangspunktet er friske. Og hvis de skal ha en fullstendig tolkning så kan heller ikke dét være helsevesenets oppgave, det vil bli for omfattende og altfor dyrt, samtidig som det medfører en fare for sykeliggjøring av befolkningen, sier Fiskerstrand.

Vil påvirke livskvalitet

Hun understreker at det vil være mange alvorlige sykdommer man kan få vite om som det ikke er mulig å gjøre noe for å forhindre at kommer.
- Spørsmålet er da hvilken verdi det vil ha for enkeltpersoner å vite om dem. Det vil potensielt kun gi en dårligere livskvalitet, sier Fiskerstrand.

Noe kan forebygges

- Risiko for visse typer tarmkreft kan vi også finne ved gentest. Får man påvist en slik genfeil, kan man gå til koloskopi annethvert år, og fjerne ethvert forstadium til kreft, og dermed redusere kreftrisikoen betydelig.
- Ved slike funn vil nok de fleste gjerne vite om det, siden gevinsten er stor i form av redusert risiko, sier Fiskerstrand.

Vanskelig å tolke

Både Fiskerstrand og Dag Undlien sier en av hovedutfordringene med inntoget av genomsekvensering er at det vil kreve massive ressurser til tolkning av gendata.
- Vi finner også mange genvarianter hvor vi ikke kan vite sikkert om de gir risiko for sykdom eller ikke. Dette skaper frustrasjon for legene som ønsker å gi sine pasienter sikre svar. Både de og pasientene trenger etter min mening opplæring i hvordan man skal forholde seg til gentester og genetisk risiko, sier Fiskerstrand.

Haster å ruste opp miljøene

Et eget utvalg nedsatt av helse- og omsorgsdepartementet jobber i disse dager med en utredning for persontilpasset medisin i helsevesenet.
De skal levere sin innstilling etter sommeren, og leder for styringsgruppen, John Torgils Vaage, er heller ikke i tvil om at ny teknologien for gentesting vil føre til en revolusjon i helsevesenet.
- I løpet av noen år forventer vi at dette vil gi store forandringer for pasientbehandlingen, sier Vaage.
Han sier teknologien allerede er i bruk, spesielt i forskningsøyemed, men at det nå haster å ruste opp helsevesenet til å håndtere dette når den nye teknologiene skyller over oss med full fart om bare få år.

Forslag til løsninger

Vaage maner til edruelighet og sier de nå jobber med å finne forslag til løsninger på de store utfordringene som vil komme:

• som hvordan systemer for analyse og tolkning av gentestene skal organiseres
• hvordan dette skal koordineres på tvers av helseforetak
• hvordan utdanne helsepersonell
• hvordan hjelpe pasienter og befolkningen for øvrig til å forstå hvordan de skal forholde seg til all denne nye informasjonen.

- Men hovedpoenget er at vi er sikre på at dette vil kunne gi en mer finmasket diagnostikk med økt potensial for bedre behandling for pasientene.
- Blir det ikke veldig dyrt?
- Jo, dette kan tenkes å generere ekstrakostnader for helsevesenet blant annet fordi det vil kreve nye ressurser både å utføre de nye undersøkelsene og å følge opp vis- à- vis pasienter og befolkningen for øvrig. Det vil blant annet oppstå behov for veiledning og vurdering av forebyggende tiltak i forhold påvist risiko for ulike sykdommer.
Han mener samtidig det kan tenkes å spare helsevesenet for en rekke kostnader fordi man kan gi en mer målrettet behandling.

- Det haster å ruste opp helsevesenet

Et eget utvalg nedsatt av helse- og omsorgsdepartementet jobber i disse dager med en utredning for persontilpasset medisin i helsevesenet.
De skal levere sin innstilling etter sommeren, og leder for styringsgruppen, John Torgils Vaage, er heller ikke i tvil om at ny teknologien for gentesting vil føre til en revolusjon i helsevesenet.
- I løpet av noen år forventer vi at dette vil gi store forandringer for pasientbehandlingen, sier Vaage.
Han sier teknologien allerede er i bruk, spesielt i forskningsøyemed, men at det nå haster å ruste opp helsevesenet til å håndtere dette når den nye teknologiene skyller over oss med full fart om bare få år.
Forslag til løsninger
Vaage maner til edruelighet og sier de nå jobber med å finne forslag til løsninger på de store utfordringene som vil komme:

• som hvordan systemer for analyse og tolkning av gentestene skal organiseres
• hvordan dette skal koordineres på tvers av helseforetak
• hvordan utdanne helsepersonell
• hvordan hjelpe pasienter og befolkningen for øvrig til å forstå hvordan de skal forholde seg til all denne nye informasjonen.

- Men hovedpoenget er at vi er sikre på at dette vil kunne gi en mer finmasket diagnostikk med økt potensial for bedre behandling for pasientene.
- Blir det ikke veldig dyrt?
- Jo, dette kan tenkes å generere ekstrakostnader for helsevesenet blant annet fordi det vil kreve nye ressurser både å utføre de nye undersøkelsene og å følge opp vis-à-vis pasienter og befolkningen for øvrig. Det vil blant annet oppstå behov for veiledning og vurdering av forebyggende tiltak i forhold påvist risiko for ulike sykdommer.
Han mener samtidig det kan tenkes å spare helsevesenet for en rekke kostnader fordi man kan gi en mer målrettet behandling.

Bystyret Bergen kollaps

Ap, Høgre og FrP har blitt einige, men i bybaneavtalen er det fleire punkt KrF nektar å gå med på. Det betyr at det kan gå mot byrådskrise i Bergen.
 

 

Høgre, Ap og Frp la i ettermiddag fram avtalen dei har inngått om bybanetraseen til Åsane.
Problemet er at det er fleire punkt i avtalen KrF seier dei nektar å gå med på.
KrF har allereie sett ein byråd gå av i saka, og no er spørsmålet om dei vel å trekke seg frå byrådssamarbeidet i sin heilskap.

– Alvorleg for samarbeidet

– Dette er ein svært alvorleg situasjon for samarbeidet, vi hadde ein avtale med Høgre og FrP og vi er veldig overraska over at dei no har blitt einige med Ap om noko vi ikkje kan stå inne for, seier Marita Moltu.
Kan dette føre til byrådskrise?
- No ligg ballen hos Høgre og FrP. Dei må gå ut og seie kva dei har blitt einige med Arbeiderpartiet om. Vi står fast bestemt på at vi hadde ein avtale, seier Moltu.

Dette er KrF ueinige i

Det KrF ikkje kan akseptere er at det i avtalen mellom H, AP og Frp, ligg inne at dersom Kjøttbasaren ikkje kan realiserast, skal ein utelukke alternativet over Bryggen.
H, Ap og FrP ønskjer også å ta inn alternativet som går på forlenging av Fløyfjellstunnelen, noko KrF heller ikkje vil gå med på.

– Dei bør kunne akseptere det

– Dette synest eg KrF bør kunne akseptere, seier gruppeleiar i Høgre, Dag Skansen.
Under pressebriefen sa Skansen også at dei punkta KrF er ueinige i, er for små til å bryte eit politisk samarbeid i byrådet.
– Målet med avtalen var å skape eit breiast mogeleg fleirtal, seier Skansen.
 

 

Stolt-Nielsen forstår om KrF trekk seg

– Eg skjønar at KrF synest samarbeidsklimaet i byrådet er svært krevjande, seier byrådsleiar Ragnhild Stolt-Nielsen i Høgre.
Torsdag førre vekke blei avtalen mellom byrådspartia lagt fram. Allereie då følte KrF at dei hadde inngått vanskelege kompromiss i saka.
– Om KrF føler at det blir vanskeleg å halde fram i byrådet skjøner eg det. KrF ser det nok slik at vi hadde lagt fram ein avtale alle byrådspartia kunne vere einige i, seier Stolt-Nielsen til NRK.
– Kva vil du som byrådsleiar gjere for å rydde opp i denne situasjonen?
– Eg vil følgje saka fram til bystyret si behandling, og så må vi då finne ut korleis det er best å handtere denne saka, seier Stolt-Nielsen.

 

Miss Thailand støttet kuppet - mister krone

– Jeg er så sint på alle disse onde aktivistene. De burde henrettes, skrev Thailands misse-dronning Weluree Ditsayabut (22) på sin Facebook-side mens demonstrasjonene raste i Bangkok. Nå har en storm i sosiale medier tvunget henne til å gi tiaraen videre.
 

Det er bare en måned siden Weluree Ditsayabut (22) vant Thailands mest prestisjefulle missekåring. Etter planen skulle hun representere hjemlandet i den internasjonale Miss Universe-finalen senere i år.
Men det var før hun tok side i den opprivende politiske striden i Thailand som kulminerte i militærkuppet den 22. mai.

– Jeg blir så sint på alle disse onde aktivistene, skrev Weluree med henvisning til rødskjortene, som støttet den nå avsatte Shinawatra-regjeringen.
– De burde henrettes alle sammen, fortsatte hun.

Storm i sosiale medier

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i flere uker har Weluree blitt hetset på sosiale medier. Enkelte har også rettet skytset mot hennes utseende, og ment at hun var for tykk for konkurransen, noe som skal ha falt familien ekstra tungt for brystet. «Du ser ut som en vandrende øltønne», var en av kommentarene på en side opprettet mot Miss Universe-kandidaten på Facebook.

Familien var lykkelig da jeg vant, men etter all kritikken vi har fått er de ikke så lykkelige lenger, sier hun til storavisen Bangkok Post.
– Jeg forstår at jeg er en offentlig person, men å se min egen mor så ulykkelig, det kan jeg ikke bære.
På en følelsesladet pressekonferanse på Hotell Renaissance i Bangkok igår kunngjorde hun at misse-eventyret, for hennes del, er over:
– Jeg har bestemt meg for å ofre min status som Miss Universe Thailand, fortalte hun mens tårene rant.
Det er fortsatt uklart om kandidat nummer 2 i konkurransen, Pimbongkod Chankaew, kan overta Welurees plass. Nylig har det dukket opp bilder på internett der hun kysser en mann, noe som er i strid med regelverket.
– I fremtiden blir vi nødt til å granske bakgrunnen til kandidatene langt grundigere, og også gå gjennom alle deres uttalelser i sosiale medier, sier Pranome Thavarej i Miss Universe Thailand.

Fastlåst konflikt endte i kupp

Thailand har vært låst i en bitter strid mellom de såkalte gul- og rødskjortene i nesten ti år. Rødskjortene støtter Shinawatra-klanen som har vunnet hvert eneste valg i Thailand siden 2001, og som har stor støtte i de nordlige og sørøstlige provinsene. Gulskjortene består av Bangkoks middel- og overklasse og deres støttespillere i den thailandske hæren, som anklager Shinawatra-familien for å være fullstendig korrupte.

28 mennesker døde i opptøyene frem mot kuppet 22. mai. Men nå har den betente politiske striden også splittet sin første missekonkurranse.

 

 

Tidligere direktør for International Cooperation anklaget for å bruke penger for selskapene selv

I dag starter rettssaken mot en tidligere Coop-direktør på Helgeland. Han står tiltalt for grov økonomisk utroskap og for å ha brukt over en million kroner av selskapets penger på seg selv.
 

 

Opprullingen av saken startet på nyåret i 2012, da et stort oppbud av sivile og uniformerte politibiler deltok i razziaen mot den tidligere Coop-direktøren på Helgeland.
Coop-direktøren ble avskjediget og politiets etterforsking endte med tiltale for grov utroskap.
Mannen i 40-årene erkjenner ikke straffskyld, ifølge hans forsvarer, Asbjørn Krantz.
– Min klient nekter straffskyld, og bestrider innholdet i tiltalen. Han mener at både en del av innfallsvinklene fra politiet, både under etterforskningen og i påtalemyndighetens vurdering, er preget av feil og uriktige faktiske forhold. Dette får bevisførselen i retten avdekke, sier Krantz til NRK.no.
Den tidligere direktøren i Coop Helgeland står nå tiltalt for å ha brukt av bedriftens penger til seg selv. Ifølge tiltalen skal han blant annet ha brukt over 130.000 kroner fra bedriftens kredittkort på reiser til Barcelona, København og Düsseldorf.

Bil og motorsykkel

 

Ifølge tiltalen skal han også ha kjøpt en BMW X5 til over 900.000 kroner og en Harley Davidson motorsykkel til over 150.000 kroner på Coop Helgelands regning. Men forsvarsadvokaten sier at det ikke er sikkert at dette var ulovlig.
– Er det ulovlig å gi seg selv en kreditt på 120.000-130.000 kroner? Er en driftsbil ulovlig, spør Krantz.
Krantz avviser at hans klient har vært lemfeldig med Coop Helgeland sine penger.
– Nei, det er ikke det denne saken handler om. Det er mer det at han har vært rotete i en del av dokumentasjonen sin. Jeg er forbauset over styret, som framstår som lite orientert om det de gjennom dokumentasjon skal ha blitt informert om, sier Krantz. 

Kona også tiltalt

Også kona står tiltalt or grov økonomisk utroskap etter at hun fakturerte Coop Helgeland for 100.000 kroner for regnskapstjenester. Ifølge statsadvokaten var det hennes ektemann som godkjente utbetalingen, men at Coop Helgeland aldri mottok noen slike tjenester.
Krantz, som også er konas forsvarer, sier hans klienter ser alvorlig på tiltalen.
– Å være tiltalt for grov utroskap mot en bedrift er alvorlig. Etter mange år som advokat har gjort meg opp noen tanker rundt økonomiske forbrytelser. Det er nesten verre å begå en økonomisk forbrytelse mot en bedrift i materialistiske Norge enn å ødelegge andres menneskers liv gjennom en voldshandling eller drap. Blir man dømt for økonomisk utroskap, er straffen omfattende, sier Krantz til NRK.no.

– Omfattende etterforskning

Ifølge aktor i saken, statsadvokat Thor Erik Høiskar sier det har vært en omfattende etterforskning, men mener påtalemyndigheten har en god sak.
– Det er en stor og komplisert sak. Når vi har tatt ut tiltale, er det fordi vi er overbevist om at vi kan få saken fram til domfellelse, sier han til NRK.no.
Rettssaken som skal vare i to uker går i Rana tingrett.

 

 

Kan sammenlignes med Clinton Bush i 2016

Dersom, og bare dersom, Hillary Clinton stiller som presidentkandidat om fire år, kan George W. Bush's storebror Jeb også ha en sjanse til å bli USAs president. Det sier Karl Rove, mannen som har fått æren for Bush' to valgseire.
 

 

Rove, valgstrategen som sikret at George W. Bush fikk åtte år i Det hvite hus, vil imidlertid ikke komme med noen klare spådommer om hvem som blir kandidatene ved det neste presidentvalget i USA.
Da han i dag snakket til en stor og interessert forsamling trommet sammen av tankesmien Civita, understreket han at amerikansk politikk kan endre seg raskt.
– 2016 er flere lysår unna. Det er umulig å si noe klart nå om hvem som blir kandidatene og hvordan det politiske bilder kommer til å se ut, for amerikanske politikk forandrer seg hele tiden, sier Rove.

Han er imidlertid ganske sikker på at Hillary Clinton vil bli nominert av Demokratene dersom hun bestemmer seg for å stille.

Vanskelig avgjørelse

– Men det er ingen lett avgjørelse for henne å ta. Hun er 69 år gammel i 2016 og må bruke to år på nok en utmattende valgkamp, sier Rove, som naturligvis ikke er noen Clinton-fan.

Han har fått hard kritikk etter at han nylig påsto at Hillary Clinton forsøker å skjule en hjerneskade hun pådro seg da hun fikk en mindre blodpropp for to år siden.
Den faste kommentatoren hos Fox news er vant til å «spinne» negative politiske saker, og han tar sjelden selvkritikk.
I stedet har han mer kritikk på lager til Hillary Clinton.
– Hun mener hun har fortjent å bli president, at nå er det hennes tur. Nostalgi og kravmentalitet er ingen oppskrift på seier i amerikansk politikk, sier Rove.
Karl Rove føler seg hjemme i Norge til tross for at et stort flertall av norske velgere nok befinner seg til venstre for ham politisk.
Rove vokste opp med en norskættet stefar som fortalte historien om vikingene og om Leiv Eiriksson som kom til Amerika. På reisen til Norge, som slett ikke er hans første, skal han igjen besøke Rove-familiens gård i Østfold.

Den beste i Bush-familien

En politiker Rove gjerne vil se i Det hvite hus er Jeb Bush, lillebroren til den tidligere presidenten han selv jobbet for.
Jeb Bush var guvernør i Florida fra 1998 til 2006 og er kjent som en dyktig og visjonær politiker med svært stor forståelse for immigrasjonspolitikk.
Rove mener storebror Bush klart har best sjanse til å bli nominert dersom motkandidaten er Hillary Clinton.
– Hvis han het Jones i stedet for Bush, ville han ha vært president for lenge siden. Men broren er blitt en belastning for Jeb Bush. Er Clinton alternativet, skal vi imidlertid ikke se bort fra at han stiller og kan vinne, sier Karl Rove.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Pengemaskin

Karl Rove var tok mange politiske kommentatorer på senga i 2004 da George W. Bush ble gjenvalgt, til tross for at han hadde slitt på meningsmålingene.
Den gangen klarte Rove å sørge for at religiøse velgere stemte i store antall i delstater der kampen mot demokraten John Kerry var hard.
Rove sørget for at Republikanerne hadde svært gode data om potensielle velgere. Blant annet samlet de inn forbrukerstatistikk som de analyserte og brukte til å nå potensielle velgere.

I valgkampen i 2008 klarte imidlertid Demokratene og Obama-kampanjen og ta igjen Republikanernes teknologiske forsprang. De brukte både forbrukerdata og sosiale medier til å lage en grasrotoperasjon en ikke hadde sett maken til i amerikansk politisk historie.
Rove har ikke mye pent å si om Obama, men her får han et kompliment.
– Obamas operasjon brukte sosiale medier til å finne velgere som deretter ble kontaktet av jevnaldrende og likesinnede. En 29 år gammel kvinne som stemmer på Republikanerne opplever oftere å bli oppringt av en 75 år gammel frivillig fra partiet.
– Det gjør ikke samme nytten i valgkamp som å bli kontaktet av en jevnaldrende på Facebook, sier den tidligere valgstrategen.

Obamas feil

4. november er det igjen valg i USA, og etter ferien i Norge gleder Karl Rove gleder seg til kongressvalget.
Han elsker valg og valgkamp og tror Republikanerne har gode muligheter til å bli sittende med kongressflertallet fram til 2016 til tross for at misnøyen med den sittende kongressen er ekstrem.
– Det er svært sjelden partiet som har presidenten vinner et mellomvalg, og denne gangen har Republikanerne mange spennende kandidater, mener han.
Når han blir spurt om USA kan få en kongress som er mer handlekraftig har han svaret klart.
– President Obama har seg selv og takke for at han har fått så lite gjennomslag i Kongressen. Han lovet folket at USA ikke lenger skulle bestå av røde og blå delstater, men bare skulle vært De FORENTE stater. Til og med jeg syntes den retorikken var forfriskende. Men Obama har slett ikke klart å leve opp til den, sier Rove.
I dag tror Rove som bor i Texas at det er en eneste sak politikere som vil lykkes i USA må satse på: Immigrasjonsreform.

Den viktigste saken

– Vi er en nasjon av innvandrere. Det handler om respekt å gi millioner av mennesker som er i USA ulovlig muligheter, sier Rove.
I deler av delstaten der han bor, er 80 prosent av befolkningen fra Latin-Amerika.
– Vi jobber nå hardt med å rekruttere og bygge opp unge republikanske kandidater med latinamerikansk bakgrunn. Dette er framtida til USA.
– Hvordan vi skal håndtere situasjonen til alle dem som er her ulovlig er en komplisert sak, men det er en sak vi er nødt til å finne en snarlig løsning på. Den skader oss republikanere politisk, sier Karl Rove.