I år, 19 nordmenn døde uten slektninger: Staten arver 3,7 millioner kroner

For dem som ikke har skrevet testament og står uten nær slekt, går all arv til staten.

Så langt i år har 19 personer gitt staten en arveinntekt på 3,7 millioner kroner. Men hvis regjeringen nå får gjennomslag, kan disse pengene havne oss frivillige organisasjoner.

- Som bobestyrer for domstolen ser vi regelmessig at enslige dør uten å etterlate seg testament, og hvor arven tilfaller for eksempel fettere og kusiner. I saker hvor enslige dør, så vil jo jobben bli å finne slektninger. Men uten det, så vil arven gå til staten, sier partner og advokat i Bull & Co, Randi Benedicte Bull til Dagbladet.

Uten slekt og testament

Ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjennomførte for Dagbladet i sommer, skriver bare sju prosent av oss testamente. Ni av ti, 91 prosent, står uten.

De siste sju årene har staten arvet i snitt ni millioner kroner fra norske borgere. Toppen var i 2012 - da arveinntektene nådde hele 23,6 millioner, fordelt på 20 personer.

- Det er overraskende at så få skriver testamente, spesielt for de som ikke har arvinger selv. Står du uten ektefelle, barn eller søsken, så ønsker du kanskje ikke at fjerne slektninger skal arve, og da bør du jo opprette testamente for å unngå det. Det er jo ikke uvanlig i dag at folk sitter på en del midler, og at de da vil opprette testamente for å bestemme hvordan det skal fordeles, sier Bull til Dagbladet.

For arven kan foreles så langt ut som fettere og kusiner.

Slik er arverekkefølgen

Er du enslig og uten testamente, vil arverekkefølgen bli slik: Er du uten barn og ektefelle, vil foreldre arve. Er foreldrene døde, vil søsken arve - og deretter nieser og nevøer. Har du ikke foreldre eller søsken, vil besteforeldre arve. Er de døde, kommer onkler og tanter. Deretter kommer søskenbarn (fettere og kusiner) inn.

Har du ingen slike slektninger, vil arven bli stemplet som herreløs og gitt til staten.

- Vi ser også jevnlig at personer testamenterer bort til organisasjoner. I den eldre generasjonen er det gjerne Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, og gjerne Leger uten grenser hos den yngre. Det er jo litt fint når arv gis til frivillige organisasjoner, for det viser jo at det har vært et engasjement, sier Bull til Dagbladet.

Vil endre loven

Helt siden 1977 har slik herreløs arv gått til staten, men det vil regjeringen nå endre på. I regjeringserklæringen skrev Solberg-regjeringen nemlig at herreløs arv skal gå til frivilligheten, ikke staten.

Et forslag til lovendring, så pengene går til frivillige organisasjoner, har allerede vært ute på høring. Arvelovutvalget konkluderte tidligere i år med at en slik ordning vil medføre for store administrasjonskostnader, fordi det årlige arvebeløpet regnes som lite. Frivillige organisasjoner mener imidlertid at fellesskapet kan nyte godt av de årlige millionene.

Fra 2007 til 2013 fikk staten inn 63 millioner arvekroner.

- Forslaget har fått god oppslutning og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå videre med saken, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen i en mail til Dagbladet.

Nytt i arvelovenI år ble forsvant også arveavgiften, som eksperter mener kan føre til at flere havner i krangel om arv.

Hver fjerde nordmann har opplevd varige familiekonflikter på grunn av arv, viser en undersøkelse fra september i år. Den samme undersøkelsen viser at én av fem har gitt eller planlegger å gi forskudd på arv.