Kommunene taper alle motsetninger skatter

Kommunene har tapt 1,2 milliarder kroner i året på at faktisk skatteinngang er blitt høyere eller lavere enn antatt, ifølge KS. 

 

 

Finansdepartementet undervurderer normalt lønnsveksten. Dermed undervurderes også normalt inngangen i skatteinntekter for kommunene, skriver Finansavisen.

Når lønnsveksten blir høyere enn anslått, øker også kommunenes kostnader mer enn anslått, men i utgangspunktet skal kostnadene stige mindre enn skatteinntektene.

I praksis stiger kostnadene mest, påpeker sjeføkonom Per Richard Johansen i KS, som torsdag arrangerte seminar om kommune­økonomien i 2015.

Timingen for endringen

Årsaken er at det ikke er likegyldig når på året oppjusteringen av skatteanslaget skjer. Som regel finner oppjusteringen av lønnsvekst og skatteinngang sted i etterkant av Revidert nasjonalbudsjett, skriver Finansavisen.

For kommunene vil den økte skatteinngangen da være midlertidig, mens de økte kostnadene vil være varige.

Er skatteinngangen derimot lavere enn ventet, opplyser imidlertid Finansdepartementet typisk om det samtidig som Revidert nasjonalbudsjett, når også kommuneproposisjonen legges frem.

Den reduserte skatteinngangen vil da ikke være midlertidig, men få følger for også senere år, ifølge KS.

- Finansdepartementet har et incentiv til å justere opp skatteinntekter etter Revidert nasjonalbudsjett, men å justere dem ned i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, sier Per Richard Johansen til Finansavisen.

Han vil ikke spekulere i om departementet utnytter denne asymmetrien.

- Den pene forklaringen er at det er en modellfeil, sier han.

I gjennomsnitt har beregninger av merskattevekst og mindreskattevekst påført kommunesektoren en årlig innstramming på 1,2 milliarder 2015-kroner, anslår Johansen.