Vi bremse ned de økende forskjellene mellom de beste lederne

Statlige toppledere bør ikke tjene mer enn statsminister Erna Solberg.

Audun Lysbakken og SV vil be Stortinget om å stanse lederlønnsgaloppen i staten, og mener at statsministeren bør tjene mer enn statlige toppledere, sier han i et intervju med Dagbladet. Før sommeren vil SV fremme lønnstak-forslaget i Stortinget. Lysbekken får delvis støtte fra LO-leder Gerd Kristiansen.

- Jeg er enig i hensikten. Det er viktig å bremse de økende forskjellene drevet fram av toppledersjiktet. Men å låse lønningene det til statminister må nok gjennomtenkes, sier Kristiansen i en mail til Dagbladet.

Kan miste kompetanse

Hun viser til følgende: Mange toppledere vil måtte gå ned i lønn med en slik ordning, og da kan staten risikere å miste kompetanse og folk. Vi ser allerede problemet for juristene: Hvis det offentlige legger seg for lavt, blir det i seg selv et argument for å privatisere. Derfor må vi følgelig påvirke utviklingen både for offentlig og privat sektor, da det jo er en konkurranseflate, melder LO-lederen.

Statsminister Erna Solberg tjener 1,47 millioner kroner i året, mens sjefen i det hundreprosent statseide Vinmonopolet tjener 800 000 kroner mer enn statsministeren, med 2,3 millioner i lønn for Vinmonopol-sjef Kai G. Henriksen.

Det er ikke bare i Norge at lønnsdiskusjonen er er livlig når det gjelder hva toppledere skal tjene. I Belgia bestemte de i september i fjor at sjefer i statseide bedrifter ikke kan tjene mer enn statsministeren, som tjener 290 000 euro (2,32 millioner kroner) i året, skrev Dagbladet i fjor.

Andre sjefslønninger:

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tjente 14,8 millioner kroner i fjor (inkludert pensjonsrettigheter). Staten er majoritetseier i Telenor.

Oljefondets Yngve Slyngstad, som bestyrer oljefondet som toppsjef for helstatlige Norges Bank Investment Management (NBIM), tjente 6 millioner kroner i fjor.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB fikk 7,7 millioner kroner i lønn og bonus i fjor. Staten er deleier i DNB (34 prosent).

Statoil-sjef Helge Lund fikk i fjor totalt 13, 8 millioner kroner i lønn og bonus. Staten er majoritetseier i Statoil.

Lønnsgalopp

SVs forslag blir presentert for for Stortinget før sommeren.

- Nå er lederlønnsdebatten blitt et sikrere vårtegn enn krokusen: Hver eneste vår er samtlige partier opprørte over lederlønnsutviklingen i staten - men ingen våger å gjøre noe med det. De siste årene har man fått på plass retningslinjer og anbefalinger, men lederlønnsgaloppen bare forsetter. Derfor vil vi innføre et faktisk tak, en absolutt grense, slått fast av Stortinget, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Grensa SV ønsker at Stortinget skal trekke opp, er denne: Staten skal ikke gi noen, om de så er ledere i forvaltningen eller i selskaper staten har eierinteresser i, høyere lønn enn statsministeren. I selskaper der staten ikke er majoritetseier, ønsker SV at staten skal tilstrebe å innføre statsministerlønna som tak.